Opp som ei løve og ned som en skinnfell. Det er en forslitt karakteristikk av opposisjonen på Stortinget. Men det er forhastet å trekke den samme konklusjonen i striden om aksjesalget i DnB.

`Og så til saken!`

Igjen stormer det rundt Sigbjørn Johnsen. Når opposisjonen skal angripe regjeringen, er det som regel finansministeren det går ut over. De slår på Sigbjørn og mener Gro. I førsterunden om aksjesalget i Den norske Bank i Stortinget i går kom Carl I. Hagen Johnsen til unnsetning. Men noe sikkerhetsnett ble ikke spent under ham. Hittil har det vært debatt om formaliteter. Nå kommer selve saken på bordet.

Av ARNE FINBORUD
I går klarte Carl I. Hagen igjen å spille hovedrollen. Straks stortingsmøtet var over, ble han omringet ute i vandrehallen. Han hadde gitt Johnsen full støtte på det formelle planet, men holdt kortene tett inntil seg om sitt standpunkt til aksjesalget i DnB, som er selve saken. Vil Hagen støtte de andre opposisjonspartiene når det etter helga kommer et forslag om å gi Johnsen ny instruks, slik at norske småsparere skal bli prioritert og oppmuntret til å kjøpe statens aksjer i DnB?
· · Hagen vil sikkert drøye i det aller lengste med sitt standpunkt - kanskje helt til debatten i Stortinget. Han kan også lage reprise på sin 1987-suksess, da han tillyste pressekonferanse akkurat ved starten av Dagsrevyen for å forkynne at han støttet Gro i landbruksoppgjøret, og dermed punkterte Rolf Presthus' statsministerplaner for godt. Han kan bli fristet til å gjenta den PR-bedriften.
· · Men det er mer enn tvilsomt om han vil lykkes i samme grad. Selve saken mangler dimensjoner til det. Den er heller ikke god nok for regjeringen for å sette hardt mot hardt. Når staten skal selge seg ned fra 72 til 52 prosent i DnB, vil mesteparten av aksjene havne i utlandet, slik de gjorde i Kreditkassen og Fokus. EØS-avtalen hindrer norsk forkjøpsrett. Resten vil gå til norske storinvestorer. Er nå det så god Arbeiderparti-politikk? Denne gangen følger Vital med på kjøpet. DnB fikk kjøpe forsikringsselskapet nettopp for å sikre nasjonalt eierskap.
· · Selvsagt er det innvendinger mot det opplegget opposisjonspartiene foreslår. AMS-ordningen er langt fra så gunstig som norske banker skryter av ved juletider hvert år. Mesteparten av skattegevinsten går bort i bankenes egne omkostninger. Gevinsten ved å binde pengene i fire år er så liten at få kan bli fristet. Men subsidiering fra statens side blir det jo. Og skal staten nå etter pålegg fra opposisjonen først subsidiere rederne og deretter bankaksjonærene? Hvis noen skulle få subsidier ved slike aksjesalg, var det de gamle aksjonærene som mistet pengene sine i det store bankkrakket. Det ville det vært mening i.
· · Sigbjørn Johnsen sa klart ifra i går at regjeringen vil frarå å gi de skattefordelene opposisjonen har foreslått. Dermed har han spikret en betydelig fallhøyde for seg selv. Men den er neppe høyere enn at han overlever et fall. Det er nå opp til Carl I. Hagen å avgjøre om Johnsen slipper nedturen. Fremskrittspartiet er ikke med i finanskomiteen og kan vente helt til stortingsbehandlingen før de hopper ned fra gjerdet. Regjeringen kan gjøre det lett for ham ved å stille kabinettsspørsmål. En redningsaksjon for Gro vil neppe være upopulær.
· · Men Gro er prinsipielt imot kabinettsspørsmål. Hagen må gjøre sitt eget valg. Politisk vil det bli vanskelig for ham å splitte opposisjonen, selv om det ikke er umulig. Men blir det like greit for regjeringen å bli reddet av Hagen på denne saken? Aksjesalg til småsparende nordmenn i 1996 har ikke samme appell og sprengkraft som jordbruksoppgjøret i 1987.
· · Nå kan det tvert om bli en belastning for regjeringen å få støtte fra Hagen. Og er det så opplagt at SV uten å blunke vil støtte regjeringens aksjesalg, selv om Kjellbjørg Lunde i går ga Johnsen full formell støtte? SV ønsker jo ikke aksjesalg i det hele tatt. Da kan det minste ondet være å prioritere nordmenn som vil satse noen få tusen kroner, som det er snakk om i dette tilfellet.