Det politiske system er et nett av formelle og uformelle kanaler, og samme personer kan opptre i forskjellige roller til ulike tider. Men grunnutdanningen er politikk.

`Politikk som skole`

Statssekretær Ole Jacob Frich i Sosialdepartementet skal begynne som lobbyist. Dermed gjør han som mange av sine forgjengere. Politisk innsikt er blitt en etterspurt vare innenfor vårt beslutningssystem. Lobbyisme er blitt en karrierevei for unge politikere.

Av GUDLEIV FORR
Det er selvsagt ikke noe nytt at interessegrupper søker å påvirke den politiske prosessen. Det er en del av vår statsskikk, så å si. Gudmund Hernes har sagt at det bak enhver lov ligger en interesse. I alle år har fagbevegelse og landbruk, leger og skipsredere forsøkt å bruke de politiske kanalene og nettverkene for sine interesser.
· · Men det var annerledes i de store folkebevegelsenes tid, da antallet medlemmer viste interessenes makt. I dag er medlemsmakt erstattet med kommunikasjonsdyktighet. Og jo flere av samfunnets forhold som trekkes inn i den politiske sfæren, desto større blir markedet for dyktige talsmenn for interessene. Ja, det er til og med slik at jo mer liberalisme vi har fått de seinere åra, desto større er etterspørselen etter lobbyister, fordi avviklingen av reguleringer også skaper behov for kompensasjoner.
I dette spillet har kvinner og menn med politisk erfaring et stort fortrinn. Politisk arbeid er i seg selv kompetanseskapende. Regjerings- og stortingsarbeid er blitt utdanning til interessepåvirkning.
· · Utviklingen på lobbymarkedet henger sammen med utviklingen av hele vårt folkestyre. Politikk er blitt mindre ideologi og mer sak. Alle politikere erfarer at én ting er å sitte sammen med meningsfeller og lage politiske prinsipper og velformede programmer, noe annet er å fatte vedtak. I det rommet som ligger mellom programmenes generelle formuleringer og konkrete beslutninger, ligger lobbyistenes muligheter. Og jo mindre presist sakene spikres innenfor de tradisjonelle partikanalene, desto større blir spillerommet for interessegruppenes talsmenn.
· · Professor Ulf Torgersen har sagt at ethvert standpunkt har sine retoriske muligheter. Det som gjør forhenværende politikere og journalister så attraktive på lobbymarkedet, er deres evne og trening i å definere sakene slik at standpunkter og argumenter taler til egen fordel. Ingeniører og økonomer i næringslivet kan ikke dette. Og selv reklamefolk, som kan kommunikasjon, mangler den politiske innsikten som gjør at de kan gi politikerne innspill de kan bruke i praktisk politikk. De er ikke vant til å formulere framtida slik at den passer innenfor de programmene som politikerne må arbeide ut fra. De behersker ikke det George Orwell kalte «nytale». Det er politikernes spesialkompetanse.
· · En forutsetning for at politikere passer i denne rollen, er naturligvis at ideologiene i politikken er borte. I dag er det tilfeldigheter og beregning som avgjør hvilket parti en ung samfunnsinteressert mann eller kvinne velger å arbeide for. Fra undervisningsinstitusjonene er de opplært i å se «ranga og retta på livsens vev». Om de har en ideologi, må det være den at alle saker har flere sider. Slik sett er utdannelse ødeleggende for ideologisk engasjement, men det er perfekt for politikken i det postindustrielle samfunn. Men dermed blir også politikken en slags påbygging på utdannelsen for den som ønsker å fortsette som talsmann for interesser. Som politikere har de, i samsvar med norsk tradisjon, dårlig betaling. Men de kan kapitalisere sin politiske innsikt og sine nettverk i rollen som lobbyist.
· · Statssekretær Ole Jacob Frich har formodentlig tenkt som så at han aldri blir statsråd. En slik mann ville i gamle dager funnet seg en stilling som generalsekretær i Norsk Folkehjelp eller, om han var lege, som direktør i Folkehelsa. Derfra kunne han til og med hentes til nye oppdrag i politikken, f eks som statsråd. Når han nå velger å gå over i lobbyvirksomhet, er nok den veien stengt. Det er prisen for handelen. På veien fra regjeringskontorene eller Stortinget til kontorfellesskapet Geelmuyden Kiese taper man politisk legitimitet. Den politiske troverdigheten svekkes. Derimot blir lommeboka tykkere. For de fleste er det derfor ingen dårlig handel.