Om en liten uke arrangeres første runde i Russlands første presidentvalg. Mange frykter det også vil bli det siste - uansett hvem som vinner.

Klart for første runde

Russland er verdens største stat og spenner over elleve tidssoner. Det samme antall kandidater stiller opp i landets første presidentvalg. Vinneren blir ikke bare hersker over et område som er nesten like stort som månen. Han får også videre maktfullmakter enn i noe annet mer eller mindre demokratisk land.

Av PETER NORMANN WAAGE
Høyst sannsynlig står valget mellom kommunistpartiets leder Gennadij Sjuganov og den sittende presidenten som, bortsett fra Russland, ikke kan sies å representere annet enn seg selv - og et fortvilet demokratisk håp. For om Jeltsin vinner, vet ingen riktig hvilken Jeltsin som vinner.
At han vinner, tror likevel de fleste russere. De er ikke vant til at makthaverne gir seg frivillig. Om de ikke selv har hørt Stalin si at det viktigste ikke er hvem som får flertall, men hvem som teller stemmene, så vet de av erfaring at det er sant. Sjuganov har allerede ymtet om at han frykter valgfusk. I forrige uke erklærte han at han vil sende 200 000 valgobservatører ut til stemmestedene. Det blir ikke mer enn to på hvert sted, likevel har Jeltsins leir svart med å anklage kommunistene for å planlegge juks.
· · I de områdene der kommunistene ventes å få flest stemmer, i Vladivostok, har derfor opprørspolitiet tatt idrettsplasser i bruk for å trene til den store dagen. Og Sjuganov har sagt at han vil oppfordre sine tilhengere til å gå ut i gatene, om han værer at noe er galt. «Men ingen skal bruke vold,» lover han. Dessverre, må vi nesten si, har nok ikke dagens kommunistleder samme kontroll over sine tilhengere som i tidligere tider, slik heller ikke Jeltsin makter å styre sine nærmeste. Onsdag erklærte forsvarsminister Pavel Gratsjov at de marinegastene som allerede har avgitt stemme, alle har stemt på Jeltsin. Det kunne han bare vite hvis stemmeurnene var blitt åpnet, eller de hadde stemt etter ordre fra befalet. Begge deler er naturligvis mot enhver valgregel - også de russiske.
· · Alternativet er at han lyver. I så fall er han ikke den eneste. Folk lyver, derfor er meningsmålingene så upålitelige i Russland. Mange tør ikke si om de har tenkt å stemme mot makten - eller de tør ikke annet enn å si at de støtter kommunistene. Skal vi likevel tro målingene, har Jeltsin gjennomført en sjelden suksessrik valgkamp. I januar ville åtte prosent stemme på ham, i slutten av mai 36 prosent. Så har han alltid vist seg sterkest i motstand og når han kan fiksere én fiende, som han måler seg mot. Denne gangen har han også fått god hjelp fra vestlige eksperter, og spilt sin rolle som folkets tsar til fingerspissene. Han har rundhåndet gitt gaver til pensjonister og andre av de 30 prosent av befolkningen som har fått det betraktelig verre under ham. Skal vi tro Jeltsins program, vil de få mer. Han lover langt flere sosiale goder enn kommunistene.
· · Men presidenten får også uventet støtte: Enken etter den tsjetsjenske opprørslederen Dsjokhar Dudajev, som nylig ble skutt av Jeltsins tropper, har erklært at hun vil stemme på Jeltsin. Det bekrefter ikke bare at man må velge sine enker med omhu, det bør også få oss til å huske at kommunistene ikke er prinsipielle motstandere av krigen i Tsjetsjenia. Dette valget står nemlig mellom to parter som kanskje ikke er så forskjellige. Tragedien ligger i at midten mangler, da må hver av de to framstille seg i sterkest mulig kontrast til den andre. En grå flate fortoner seg svart eller hvit alt ettersom bakgrunnen er lys eller mørk.
· · Begge fører en valgkamp som mer tvinger folk til å stemme mot den andre enn for et positivt alternativ. Sjuganov truer med Vesten og Jeltsin, Jeltsin med kommunistene. Likevel må begge fri til det manglende sentrum, for den virkelige avgjørelsen kommer i annen valgomgang. Da gjelder det å ha de moderate nasjonalistene og den demokratiske opposisjonen på sin side. Ingen av de to toppkandidatene lover noen entydig politikk. Sjuganov har nok, i motsetning til Jeltsin, et parti i ryggen, men ingen kjenner hans virkelige posisjon i det, følgelig har hans personlige løfter liten betydning. Hvis Jeltsin vinner, er det demokratenes forhandlingsposisjon som bestemmer hvilken Jeltsin som vinner: Han som slo vakt rundt parlamentet, eller han som skjøt parlamentet i stykker. Bare ett er sikkert med Jeltsin: Den første tida etter seieren vil han gå i dvale, slik han alltid gjør. Og da tar andre over.

© Dagbladet