Thorkildsens hellige kyr

Av HARALD FLOR
På avgangsutstillingen for studentene ved Statens kunstakademi viser Jon Hjerting en installasjon av fire hvitmalte kuhoder. Den har ikke tittel og trenger ingen, for assosiasjonene går blant annet til hellige kyr.
Utstillingens store spenn viser at akademistudenter - tross all intern og kreativt nedbrytende strid innenfor institusjonen - evner å ta kunstens etablerte dogmer ved hornene. Hanna A. Høiness' vegg av høytemperert malerisk figurasjon, Sten Nilssons portretter, Hilde Rognskogs iscenesatte konsernkontor, Tiril Schrøders samfunnskritiske veggtegning og Sofie Ödmans konseptuelle spill er innslag som peker framover. De flokker seg ikke bak ei hellig ku fra samtidskunstens arena.
· · Derimot synes utstillingens kurator Åsmund Thorkildsen, å ha et par slike sakrosankte «dyr» på båsen. Hans katalogord gjør amerikansk etterkrigskunst og New Yorks gallerier til slike «arter». Thorkildsens kunstneriske fokus ligger på Manhattan, og her bruker han akademiutstillingen til å angripe norsk kunstliv for ikke å ha blikket innstilt mot samme brennpunkt. «Det gjennomgående trekk i norsk kunstliv, kunsthistorie og museumsvesen i etterkrigstiden har vært en neglisjering av amerikanernes bidrag til kunsten i etterkrigstiden», skriver Thorkildsen. Utsagnet er et ekko av 60-tallets flerstemte kunstnerkor.
· · I 1966 ble Morten Krohg valgt til direksjonsformann i Kunstnernes Hus - med andre ord den institusjon hvor Thorkildsen i dag er intendant. Krohg sørget raskt for å få Moderna Museet i Stockholm på gjestevisitt i «Huset», og amerikanere som Jasper Johns, Roy Lichtenstein, Claes Oldenburg og Andy Warhol førte til folkevandring i overlyssalene. Og Dagbladets kritiker - Magne Malmanger - debatterte Marcel Duchamps readymades på TV.
· · En annen av Krohgs utstillingplaner var Robert Rauschenberg, og for øvrig hadde amerikanernes «combinepaintings» (og de franske «nyrealistenes» urbane vokabular) gitt sterke impulser til hans egne arbeider. Rauschenberg var positiv, men hans gallerist - Ileana Sonnabend - fant det markedsmessig mer fordelaktig å vise ham i Vest-Tyskland. Synd for Norge, ettersom Rauschenberg var på sitt beste som billedkunstner da.
· · Noe av dette kan Thorkildsen lese seg til i Jubileumsboka for Kunstnernes Hus fra 1980. Ellers bør han ta en tur til Lillehammer Kunstmuseum og se «1960-årene i norsk maleri». Der trives ikke hans hellige kyr.

© Dagbladet