Alltid klassisk i våre hjerter

Av MARKUS MARKUSSON
Musikkprofessor Jon Roar Bjørkvold oppdro Kringkastingsrådet til musikk- og kulturforståelse forleden uke. For å få gjort dem bevisste hvilke felles opplevelsesdybder vi kan bevege oss i, fikk han rådet til å synge barnesanger. Og der satt Einar Førde og Kristin Clemet, Johan Buttedahl og Tordis Aavatsmark og sang «Bæ, bæ, lille lam», «Blaamand, Blaamand bukken min» og «Vi har en tulle med øyne blå».
Etterpå var de med blanke øyne enige om at denne felles sangarv ga dem opplevelse av trygghet, varme, kos, intimitet, tilhørighet, barndom og alt godt. Professoren fikk samme reaksjon da han ledet felles avsynging av barnesanger i et eldreuniversitet, en sykepleierskole og en folkehøgskoleklasse full av pønkere.
· · Selv fikk jeg et déjà vu: Opplevelsen var den samme som den jeg har når jeg nå er ute og kjører bil og lytter på radio. Stasjonen er med vilje dårlig markedsført, men jungeltelegrafen gir deg frekvensen for NRKs prøveprosjekt «Alltid klassisk». Der er du alltid garantert klassisk musikk, det noen kaller kunstmusikk, på løpende bånd.
Og min opplevelse består i noe som ligger like dypt som Buttedahls og Clemets sans for «Bæ, bæ, lille lam»: Fraværet av rock og erstatningen, kunstmusikk.
· · I 30 år har jeg lidd fordi ingen radiostasjon i lengden klarte å unngå å voldta meg med dunk-dunk og skrikende, skjærende, hest lidende stemmer og skingrende el-gitarer. Vi er fremdeles en del som ikke har den samme felles kulturen i rocken og popen som vi alle har i barnesangene. Vi har lidd og tidd i alle disse åra med all denne vonde, leie og smertefullt brutale støyen som har brutt seg inn i våre liv. Nå har Einar Førde, musikksjef Synne Skouen og prosjektleder Jørn Jensen gitt oss livet tilbake.
· · «NRK Alltid klassisk» er den første heldøgnskanalen i sitt slag i verden, og den vekker oppsikt og interesse i mange andre land. Den sender foreløpig bare i Østlandsområdet på såkalt DAB - digital audio broadcasting - og ble åpnet i oktober i fjor.
Stasjonen har 40 000 lyttere, blant dem er Kjell Aukrust som truer med at Reodor Felgen kommer og lager bråk hvis Førde tar stasjonen fra ham. Det er en holdning jeg støtter. Stasjonen gir meg samme opplevelse som han hadde, den hardkokte pønkeren på folkehøgskolen da han sang «Venter på far» sammen med musikkprofessoren. Han mildnet i trekkene mellom alle ringene i nesa og øyebrynene og la armen om sin elskede pønkerdame. Det er sånt barnesanger og kunstmusikk gjør med oss.

© Dagbladet