Som ventet har Stortinget gitt grønt lys for bygging av to gasskraftverk. Men det er nå debatten virkelig begynner.

`Debatt uten Gro`

Det viktigste innlegget i gårsdagens debatt i Stortinget om bygging av to gasskraftverk i Norge ble ikke holdt i Stortinget, og ikke i går. Det ble holdt torsdag på SAS-hotellet foran en forsamling av internasjonale klimaeksperter. Det var statsminister Gro Harlem Brundtland som talte.

Av PER VASSBOTN
Gårsdagens stortingsdebatt fant statsministeren så lite interessant at hun ikke en gang var til stede. Nasjonalforsamlingen måtte nøye seg med hennes to utsendte medarbeidere Jens Stoltenberg og Thorbjørn Berntsen. Hennes fravær kan utlegges som enda et eksempel på at maktens arroganse har tatt overhånd. Antakelig var det mer av en tilfeldighet.
· · Det er ikke bare Stortingets forutsigbare debatt som gjør det lett å forstå hennes fravær: I Stortinget møter hun hver eneste gang den evinnelige kritikken og hakkingen fra en opposisjon som ikke en gang tror henne på hennes ord. I internasjonale forsamlinger nyter hun fortsatt den største respekt og troverdighet. Ja, hun trives rent ut sagt best i det internasjonale. Derfor bør hun kanskje trekke konsekvensen av det så snart anledningen byr seg.
· · Det er dette som gjør at hun kan presentere en regelrett politisk kuvending og få det til å lyde som en høyere form for visdom på SAS-hotellet. På Løvebakken ville hun blitt møtt med en sperreild av gamle uttalelser og programformuleringer om hun hadde forsøkt noe slikt. Hun kan forsatt på Norges vegne innkassere ros for å være et foregangsland både når det gjelder nasjonal CO2-målsetting og høye CO2-avgifter. - De sa vi var gale, de trodde ikke det var mulig, sier hun triumferende om andre oljeproduserende lands reaksjoner den gangen.
· · Så viser det seg at det var det heller ikke. Norge har som det første land i verden oppgitt det nasjonale CO2-målet. De rekordhøye norske CO2-avgiftene gjelder bare en del av utslippene, og forslag om en lav generell avgift på utslipp som virkelig betyr noe, har regjeringen forsøkt å manipulere bort fra grønn skattekommisjons innstilling. Nå kan det bygges gasskraftverk som avgiftsfritt skal eksportere elektrisitet til andre land, riktignok med økte nasjonale utslipp som resultat, og riktignok med bare 50-60 prosents utnyttelse av energien.
· · Hvorfor denne kuvending? - Alas, sier Gro på sitt utmerkede Harvard-engelsk, det er bare en handfull små land som har fulgt vårt eksempel. Store forurensere som USA har sviktet, og da hjelper det lite at små land prøver å framstå som gode eksempler for andre. Dessuten vil prosentvis like store kutt for alle land medføre økonomisk stagnasjon og svekket velferd i land som Norge, som allerede har gjort så mye for miljøet.
· · Derfor er tingen «equitable burdensharing» - «balansert byrdefordeling», mener statsministeren. Vips ligger et skinnende nytt miljøslagord på bordet, vel så anvendelig i internasjonale fora som «sustainable development» - «bærekraftig utvikling» har vært. Hva mer er, Gros nyord er perfekt tilpasset den norske stats planer om å bygge to forurensende gasskraftverk på Vestlandet.
· · Det nye betyr at eksportland som Norge kan ta byrden ved å levere fossil energi til trengende land som Sverige mot å øke utslippene nasjonalt og regionalt. Sveriges del av byrden blir å betale godt for seg til Norge. Den globale balansen gjenopprettes ved at land som Kina og Indonesia tar byrdene ved å holde utslippene nede så det monner, godt hjulpet av miljøinvesteringer for eksempel fra Norge, slik at vårt næringsliv kan tjene noen ekstra slanter på denne del av byrdefordelingen.
· · Debatten om gasskraftverkene er ikke avsluttet med stortingsflertallets forutsigbare beslutning i går, det er nå den begynner. En mulig utgang er at det mest energisløsende kraftverket, det på Kollsnes, faller av lasset underveis, som et beroligende kompromiss i denne omgang. Det viktige er å få bygd minst et verk nå, for i Nordsjøen er det gass nok til minst 140 nye søknader.