Og hva med demokratiet?

Av DAG KULLERUD
Sånn mens sola skinner og stortingsflertallet gjør et prinsipielt vedtak om bygging av et par gasskraftverk, undrer jeg meg over demokratiets kår og vekstvilkår her i landet. Ikke at jeg tror det er noen umiddelbar fare, men det ville være leit om den debatten forstummet med EU-avstemningen.
Bakteppet for undringen er altså regjeringens behandling av - og begrunnelser i gasskraftsaken, men den direkte tilskyndelsen ligger i en artikkel av den svenske forfatteren Per Olov Enquist; hva gjør den omseggripende økonomiske og markedsliberalistiske tenkningen med vårt syn på demokratiet?
· · Enquist tar for seg utviklingen i Europa der unionstankene er paret med en utvetydig «økonomisme» som overordnet norm. Han skriver at politisk demokrati har falt i verdienes hierarki: Hvis enhetstankens resultat er et avgjørende demokratitap, kan det så kompenseres ved for eksempel økonomisk vekst, overlegenhet i kampen om økonomisk herredømme, kontroll over den internasjonale kapital, minsket arbeidsledighet eller sikkerhetspolitisk stabilitet og fred?
Spørsmålet gjelder EU, men ordene treffer også den sosialdemokratiske retorikken her i landet, uavhengig av EU-debatt.
· · Med vekt, mål, beregninger og statistikk skal landet bygges, administreres og gjøres mer effektivt. Til og med nød og fattigdom settes nå ut på anbud. Med disse instrumentene skal makt holdes ved like. Det er økonomisk rasjonalitet til bristepunktet, men så lenge det er bra med penger kan den holde det gående lenge, spørsmålet er: hva gjør denne tenkningen med vårt syn på demokratiet? Nærer den det politiske demokratiet?
· · Ta ikke denne undringen fra meg ved å si at politikk er makt, vilje til makt, så enkelt er det ikke, for dette er bare ment som en påminnelse om at det finnes andre verdistandpunkt - også rasjonelle, enn en økonomisk og teknokratisk ideologi, og at de koster, hvis man er villig til å betale, økonomisk og politisk ...
I et politisk demokrati ville man for eksempel, etter min mening, ha råd til å vente med en avgjørelse til alle var hørt, og dersom man ikke venter og bruker sin formelle rett til ikke å vente, hvilken verdi hadde da egentlig det saklige argument for, den gode hensikt for?
· · Ved sesjonens slutt burde det alltid være en debatt om demokratiet.

© Dagbladet