`Åndelig kveik`

På Kornet: KARSTEN ALNÆS

Han spør om han kan sette seg ved bordet. Han skal til London for å se hvordan engelske aviser bruker Internett, sier han. Tidligere har vi jobbet sammen i mange år, vi samtaler både om dette og hint, men først og fremst om mulighetene for framtidas aviser.
Langt ut i neste årtusen, kanskje etter vår tid, øyner han muligheten for at du og jeg leser avisa på en sammenleggbar skjerm. Ved et knepp får vi førstesiden, vi blar med knappen, søker informasjoner bak nyhetene, henter opp hva som er skrevet før om denne saken.
Ja, det er lang vei dit. Han er skeptisk, foreløpig får de datafrelste nøye seg med lesninger over Internett.
Men det er klart. For framtidas avisentreprenører er fristelsen stor. Man kan spare papir, typografer, avisbiler, flytransport, post - bare redaksjonen og leseren, bare mennesket og dataskjermen. Du verden!
Våre motforestillinger blir ansporet, iveren griper oss. Det fortærende er bare at samtalepartneren slett ikke er noen dataguru, da skulle vi så visst angripe i flanken og hogge ham til blods!
For motargumentene blinker som skinnende kniver i hendene våre: profittens dumhet, skjermens ensomhet, fraværet av levende mennesker, mattheten du føler ved mangel på motstand og motsigelse.
Men vår datavenn er smidig med ordene og lar oss ikke slippe til med verken kniver eller breiøks. Han eier et sterkt hode, dessuten nyanserer han, danser som en fektemester, krydrer sine utfall med motforestillinger, og er så elskverdig at man vil blottstille seg helt, om man viste bare en flik av sin datafobi.
Han verver ingen ny Internett-entusiast når han går. Men ett står fast: Den mest fruktbare åndelige øvelsen i livet er og forblir samtalen.