Kvinner og krig

Av LINN ULLMANN
Krigsforbrytelser mot kvinner, som ledd i en overordnet politisk plan, er ikke et nytt fenomen. Men det er først nå, særlig i lys av voldsomhetene i Bosnia-Hercegovina og Rwanda, at problemet settes på dagsordenen.
I går arrangerte FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) et seminar i Oslo om kvinner og krigsforbrytelser. Innlederne illustrerte, hver på sin måte, at det internasjonale samfunn har en lang vei å gå på dette feltet, at arbeidet med å samle vitnesbyrd, tiltale og dømme forbryterne er komplisert og sammensatt.
Problemet er og blir dette: Hvordan kan man bevise at voldtekt og tvunget prostitusjon er noe annet, og mye mer, enn grove tilfeldigheter? Hvordan kan man bevise at voldsbruk mot enkeltstående kvinner henger sammen med et bevisst politisk mål om å ødelegge et helt folk?
· · Den sveitsiske menneskerettighetsforkjemperen Elenor Richter-Lyonette illustrerte hvilke vanskeligheter som er knyttet til dette temaet. Richter-Lyonette har i lang tid arbeidet med å dokumentere krigsforbrytelser mot kvinner fra Bosnia-Hercegovina.
- For det første har man kommet i en situasjon der kvinner må kjempe for sin sak mer eller mindre på egen hånd, sa hun. Hun viste til at store internasjonale organisasjoner som Røde Kors og UNCHR sitter på et stort bevismateriale som de ikke vil offentliggjøre i Haag. Grunnen til dette er at organisasjonene er engstelige for sine medarbeideres sikkerhet. Røde Kors har dessuten som arbeidsmodell at de skal være nøytrale i enhver konflikt.
· · Hun påpekte videre at man til dags dato ikke har noen internasjonal standard for å intervjue kvinner som har vært utsatt for krigsforbrytelser. Tilfeldighetene spiller en altfor stor rolle. Dessuten finnes det ingen instanser som beskytter kvinner som vitner i Haag. Det er forventet av dem at de reiser tilbake til sitt hjemland, og ikke søker om asyl.
Richter-Lyonettes viktigste poeng, derimot, var at det internasjonale samfunn er kommet i en vond sirkel «der alt kan forhandles». Et eller annet sted har den etiske dimensjonen gått tapt: Visst finnes det regler i krig, men man kan forhandle om reglene. Man kan forhandle om fredsavtalene. Man kan forhandle om forbrytelser og straff.
· · Forhandlinger i fredens navn. Men spørsmålet melder seg gang på gang: Hva slags fred ønsker man, for eksempel i Bosnia? Og hvor mange kompromisser er det bevise i Haag. internasjonale samfunn villig til å gjøre på bekostning av grunnleggende menneskerettslige hensyn?
à

© Dagbladet