Igjen spekuleres det om Gros avgang. Det nye nå er at et statsministerskifte kan skje tidligere enn mange har ventet, antakelig i god tid før Arbeiderpartiets landsmøte i november.

`Slutt på ventetida?`

Gro Harlem Brundtland skal gå av som statsminister. Det er helt sikkert, og alle vi som spekulerer i hennes avgang, vil få rett. Selv hun kan ikke sitte evig. Men bare hun og Thorbjørn Jagland kjenner tidspunktet, hvis det finnes noe. For dette har de drøftet.

Av ARNE FINBORUD
Den mest kvalifiserte gjetningen i dag er at vi har en ny statsminister tidlig i høst. Noe annet vil være overraskende, selv om alle slike analyser må følge revehiets filosofi. Men et statsministerskifte ligger nå i lufta på så mange måter. Og løpet er lagt av Gro selv. Ingen kan mistenke verken Jagland eller hans nærmerste medarbeidere for å starte en kampanje mot henne. Det ville være det dummeste de gjorde, og det vet de.
· · Derfor er det også meningsløst å antyde noen konspirasjon mellom Jagland og Arbeiderbladets sjefredaktør Steinar Hansson for å rydde Gro av veien. Hansson er jo verken den første eller den eneste som har kommet til at et statsministerskifte er forestående. Allerede etter Gros pressekonferanse like før jul i fjor lå det i kortene at prosessen mot et skifte var satt i gang, og det helt uavhengig av generalsekretærstillingen i FN. Da sa hun rett ut at hun ikke var i tvil om at Jagland skulle ta over etter henne. Hun visste selvsagt at da ville også spekulasjonene om tidspunket for skiftet komme.
· · Denne prosessen ville hun aldri satt i gang på et innfall. Hun vet at en statsministerkandidat ikke kan gå lenge på gras. Jo lenger Gro nå sitter, desto sterkere blir inntrykket av at hun er uerstattelig og at ingen andre kan gjøre jobben hennes. Det vil bare bli stadig vanskeligere for Jagland å ta over. Med den arbeidsdelingen som er i dag, kan også Gro sitte mer og mer tilbaketrukket og regjere, mens Jagland må ta gatekampene i Stortinget, i partiapparatet og opinionen. Da er faren stor for at han i lengden blir påført skrubbsår, og at andre kandidater igjen dukker opp.
· · Det er ingen hemmelighet at Gro helst hadde sett Jens Stoltenberg ta over som partileder i 1992. Hvis statsministerskiftet trekker i langdrag, kan hun mistenkes for å ønske Stoltenberg som sin arvtaker også denne gangen. I dag finnes ikke noe grunnlag for å spekulere i denne retningen. Hun vet at partiet nå tilhører Jagland.
· · Nei, Jagland kan ikke stå lenge på venteliste. Jeg har tidligere antatt at landsmøtet i november ville være et naturlig tidspunkt for statsministerskifte. Men det vil nok skje før, for landsmøtet skal konsentrere seg om partiprogrammet. Programmet vil jo drukne i støyen av Gros avgang. Dette er også Jaglands første valgprogram. Selv om Gro har vært medlem i programkomiteen, er det som alltid partilederen som styrer prosessen. Skal så Gro sette Jaglands program ut i livet? Det rimer ikke.
· · For første gang i partiets historie har et delt lederskap fungert bra. Men det ligger i Arbeiderpartiets natur og tradisjon at partilederen også skal være den politiske lederen. Det er ikke Jagland i dag. Antakelig har han også fått minst et par ubehagelige saker i fanget fra regjeringen i det siste. Hardkjøret i gasskraftverksaken passet ham dårlig. Og forslaget om å øke momsen på matvarer må være en politisk arbeidsulykke fra regjeringens side, slik også Arbeiderbladet skrev i går.
· · Det er behov for fornyelse i Arbeiderpartiets politikk, og den skal komme med programmet. Selv om det ikke går så verst på meningsmålingene, burde oppslutningen vært større med dagens elendige opposisjon. Ikke alle er glade for støtten fra Høyre, som nå er i ferd med å bli et mønster. Og signalene fra distriktene, særlig Nord-Norge, er ikke lystelige. Dette må regjeringen gjøre noe med, og den oppgaven kan bli overlatt Jagland før de fleste hadde tenkt seg.