Den følsomme fot

Av DAG KULLERUD
Det er i grunnen et vakkert uttrykk, den følsomme fot, en letthetens eleganse, krefter forløst ved den minste, nesten usynlige bevegelse, kimen til et svimlende svev, men likevel bundet til en bane, bestemt mot et mål. Og alt dette, ja alt, bare av en eneste liten berøring, fylt av ømhet.
Vi opplever en slags føttenes renessanse under fotball-EM, en rehabilitering av den kanskje mest undervurderte og utskjelte av alle legemsdeler, nemlig foten. Et slikt arrangement, direktesendt i TV kveld etter kveld i en hel måned, påvirker oss på ulike måter. Her stanser jeg ved det språklige. Det burde for eksempel være et studium verdt å se hvordan ord og uttrykk fra en snevrere kultur får et bredere bruksområde.
· · Et av uttrykkene jeg har merket meg er «følsom fot». Det er ikke nytt, men blir i disse junikveldene nevnt hyppigere enn tidligere. Fotballinteresserte har av og til hørt ordene når Stabekk-spilleren Tommy Svindal Larsen omtales. Han har Norges mest følsomme fot, og den som har sett hans pasninger og innlegg, forstår straks hvor riktig det er, og hvor presist uttrykket er.
· · Jeg synes både språket og føttene fortjener dette, hvor mange dikt er for eksempel skrevet til ære for føttene? Svært få! Hvem har istemt en høysang til foten? Ingen, meg bekjent. Nei, foten blir tråkket på; det er ofte noe negativt med foten. «Tred ham ikke med jernskodd hæl,» skrev Bjørnson. Foten er forbundet med forbud. «Du skal ikkje trø i graset,» skrev Skjæraasen. Det sies godt og ondt om de fleste av legemsdelene, men få blir mobbet som foten: Sure føtter, ømme tær, tåfis og akilleshæl! Er det ikke typisk, foten er grunnlaget, og det er der selve svikten sitter når det går som galest. Hvor mye mer skulle vi ikke da ære foten når det går som best?
· · Derfor er det så befriende dette, den følsomme fot. Fotball blir ballett, språket blir rikere, og mennesket blir helt, så å si fra hode til fot. Det er som om følelsene har fått et nytt rom, nemlig i foten, enda de har vært der hele tida.
Det fins selvfølgelig en del positive uttrykk om foten. «Å være på godfot» er bra, likeså «lett på foten», men pass på, en kan fort bli for «lett på foten». Forbausende mange godord om foten er tvetydige. Verseføtter derimot, det er det driv over, men det har ikke samme dybde som «følsom fot».
· · Tilgi meg dere som har vonde følelser i foten, det kan være smertefullt, men her er temaet svevet, det som gjør foten til en Concorde når den tar av fra bakken og som gjør jord til himmel en sommerdag.

© Dagbladet