Kreative Kabelvåg

Av HARALD FLOR
KABELVÅG: Kunstskolen i Kabelvåg går ei usikker framtid i møte, selv om nye politiske innspill fra Kirke- og utdanningskomiteen i Stortinget tyder på at statsråd Sandal kommer til å tenke gjennom saken på ny.
· · Det beste argumentet for nytenking er årets utgave av Kunstfestivalen i Lofoten, som åpnet lørdag med Vågan kommune som vertskap. Dette er verter med sans for verdien av visuelle kunstarter, og det overrasker ikke. Besøkende i Svolvær vil oppdage det røde me-merket i fjellsida, som fiskerne bruker som synets landlige støttepunkt for å finne posisjonen som gir muligheter for fangst i garn og på snøre.
· · Kunstnerne har også blikket som søker sammenhenger, som leter seg fram mot komposisjonens spenningsfylte balansepunkt og speider mot mulighetene for samspill innen og dialog utenfor billedflaten. Eller som nå, hvor de utenbys innbudte Inger Haugen, Inghild Karlsen og Astrid Eidseth Rygh - i pakt med Skulpturlandskap Nordlands inspirerende eksempel - tråler landskapet for å finne stedet hvor installasjonen skal skape sitt nye rom.
· · Vågan har også født billedskapere som har satt sitt navn på både det hjemlige og store kunstkartet, noe man så hos Snorre Kyllingmark som var først ute med sin anelsesfylte akvarellserie «Reise til India» i Svolvær Kunstnersenter. Sønn av en samferdselsminister som beredte grunnen for at Widerøes grønnhvite metallfugler raskt bringer oss til og fra denne magiske regionen, hvor sol, vind og vær skaper meteorologisk teater med fargerike og flyktige aktører.
· · Vågan-væringene vet av erfaring at også den drevne fiskeskipperen en gang sto som usikker skårunge i sjark og på skøytedekk, og talen til senterpartiordfører Harald Hansen på banketten lørdag viste at man blir nysgjerrig observant med basens bakgrunn fra båten. Slik ord veier mer enn talegaver. Og etter Musikkskolens talentfulle bidrag bød han på - og ga oss bakgrunnen for - Lofot-lammets smaksrike karakter.
· · Kunststudentene i Kabelvåg har vel aldri vært lam, selv om de kanskje i utgangspunktet har følt seg som en fårete flokk. Det toårige undervisningstilbudet har gjennom tolv år vist - gjennom blant annet inntakene til våre tre akademier - at de ikke lærer å gå i stim. De viser seg tvert imot åpne for ulike strømninger, noe som også stimuleres av det internasjonale kunstnermiljøet som nå utfolder seg i flere gallerier. Selv ikke ødeleggende branner klarte å kvele kreativiteten. Det ser man nå, og det bør man også få se i framtida.

© Dagbladet