Faremos nytale

Av LINN ULLMANN
Dette er en melding til alle mennesker - store og små, byfolk og bygdefolk, kjente og ukjente, menn og kvinner - som ikke forstår hvorfor Grete Faremo og hennes politiske støttespillere nekter å lytte til fornuft i saken om barn i kirkeasyl.
Jeg henvender meg til mennesker som fremdeles benytter seg av ord som humanisme, medmenneskelighet, anstendighet og empati. Mennesker som nekter å akseptere at tretti barn lever, uten reelle rettigheter, i fangenskap i Norge. Til dere vil jeg si: Grete Faremo & co. begriper ikke hva dere snakker om!
· · Grete Faremo & co. har nemlig rotet seg så langt ned i en byråkratisk og juridisk avgrunn at de har måttet oppfinne et nytt språk for å kunne gjennomføre, forsvare og leve med sine handlinger i denne sammenheng.
· · George Orwells roman «1984» handler om et skremmende autoritært samfunn, der myndighetene har konstruert et raffinert nytt språk de kaller for nytale. Et av språkets kjennetegn, ifølge Orwell, er at ord og begreper betyr det motsatte av hva de betydde før. Så når Thorbjørn Jagland betegner norsk asylpolitikk som «barmhjertig» og «rettferdig», kan man ikke si at han lyver. Man må simpelthen oversette hans nytale til vår gammeltale.
· · Et annet kjennetegn ved Orwells nytale er at det er et avhumanisert språk, rensket for tvetydigheter, skjønn, virkelighetsforståelse og fleksibilitet. Nytale handler ene og alene om makt, og maktens rett til å forvalte sannheten.
Altså: Justisminister Grete Faremo skriver i et innlegg her i avisa at barn i kirkeasyl «har hatt anledning til å gå på skole ...». Faktum er at dette ikke er sant. Ta for eksempel den iranske familien som sitter i asyl på Degernes misjonssenter i Østfold. Det dreier seg om to barn, en jente på åtte og en gutt på ni, som - på grunn av et vedtak fattet av Utdanningsdepartementet - ikke får lov til å gå på skolen mer enn én gang i uka. Dette er et konkret brudd på barnekonvensjonen, vedtatt av FN den 20. november 1989 og ratifisert av Norge den 8. januar 1991.
· · Grete Faremo omtaler dagens kirkeasylanter som «denne tilfeldige gruppen asylsøkere». Jeg vil, på godt norsk, be om å få minne henne om at dette dreier seg om tretti levende barn. Det dreier seg ikke om tretti «tilfeldigheter». Kanskje noen som står justisministeren nær, noen som er mer habil i nytale enn resten av oss, kunne oversette og formidle dette enkle budskap videre.

© Dagbladet