Hamsun, Holl - og Harr

Av HARALD FLOR
Etter å ha fått innsyn i Steven Holls arkitektonisk rike prosjekt for et Hamsun-museum på Hamarøy, var det bare å vente på den smålige reaksjonen fra Karl Erik Harr. Den kom med gråværet onsdag morgen i NRK P2s Kulturnytt.
· · Fra harresetet på Kjerringøy melder harstadværingen at han er «lamslått over så stygt og så heslig og så lite på sin plass» prosjektet er. Den stedsbevisste Steven Holl kan ta dette med ro, likeså anklagen om at han har brutt lokal byggeskikk og vil plassere stavkirke-elementer under Hamarøys himmel. Den sakrale byggeskikken på de kanter baserte seg på stein, må vite.
· · Tjærebredde vegger - med liggende panel som i Holls utkast - har vel ganske solide tradisjoner i dette langstrakte landet, og likeså i den region Harr ikke evner å overskue. Argumentasjonens bokstavtro naturalisme er likevel ikke helt gjennomført. «Fyrtårn», sier han like foraktelig om den 22 meter og lett skrådde bygningskroppen. Forunderlig å høre at kystens lysende installasjon blir belastet med negativ ladning i en fiske- og fraktregion.
· · «Hamsun trenger ikke drahjelp,» kom det bombastisk videre, før Harr tonet ned og framholdt hvor «beskjedent» han gikk til verks i sin uendelige rekke av illustrasjoner til nobelprisvinnerens bøker. Den «beskjedenheten» som går ut over bokformatet og pensles ut i kvadratmetre på Harr-museet i Henningsvær og - nær sagt - Nord-Norge rundt skal få henge i fred. Derimot kan man si litt om «drahjelpen» i Harrs illustrasjoner.
· · Bla f.eks. opp i «Benoni og Rosa»-utgaven fra 1975, som er prikket inn og streket fram på papiret over stillfotos fra Per Bronkens tv-serie for NRK. Harr spilte for øvrig med der, og man mer enn aner at hans egne trekk er «beskjedent» til stede i andre Harr/Hamsun-produkter. Steven Holls tegninger kan ikke «leses» på den måten, men de anskueliggjør kombinasjonen av observasjon, refleksjon og visjon som ligger bak hans prosjekter. Og at han - liksom Sverre Fehn - har stedet for øye, enten det gjelder et museum i Helsinki eller en kino på Lido di Venezia.
· · Det fins en annen Knut Hamsun enn den skikkelsen som sitter i det lokale og krymper i Harrs strek. Atle Kittang løfter fram slike trekk i boka «Luft, vind, ingenting». Øystein Rottem vil gjøre det samme i sin kommende biografi. En Hamsun som - under arbeidet med «Pan» - føler forbildet Strindbergs nysgjerrighet på Tahiti-fareren Gauguin i Paris, og snakker med Verlaine som sørger over Rimbaud. Denne sammensatte Hamsun vil tale i Holls arkitektur som lever med Hamarøys natur.

© Dagbladet