Frykten for Thorbjørn Jagland er overdreven. Likevel har Gro Harlem Brundtland funnet ut at verden trenger mer tid på å venne seg til tanken om hennes etterfølger.

`Frykten for Jagland`

Med planlagt og briljant uklarhet hva angår egen avgang som statsminister forlot Gro Harlem Brundtland i går årets best besøkte pressekonferanse. Ikke med ett ord ga hun næring til spekulasjonene om en snarlig avgang. - Jeg har ikke bestemt meg, sa Gro, og utfordret anonyme kilder som ifølge en fersk kommentar i Arbeiderbladet hevder det motsatte.

Av ARNE O. HOLM
Ikke for det, spekulasjonene kan være riktige, men gårsdagens seanse var ikke noe politisk testamente, snarere en åpning for at følgende spørsmål bør stilles: Hvor i det private eller politiske landskap ligger begrunnelsen for at Gro Harlem Brundtland i det hele tatt skal gå av?
· · Hun framførte ingen hørbar begrunnelse i går, bortsett fra å slå fast nok en gang at Thorbjørn Jagland skal få overta når hun slutter. - Men ingen, inklusive Jagland, har hatt ondt av at han må vente. Det er jo ikke noe folkekrav at jeg skal gå av.
· · Det har hun rett i. Snarere er det i gang spede forsøk på å forlange at hun blir sittende, ikke minst i et næringsliv som frykter en radikalisering av Arbeiderpartiet den dagen Gro Harlem Brundtland virkelig går av som statsminister. Derfor handler kanskje statsministerens påståtte nøling også om å modne næringslivets tro på Thorbjørn Jagland. - Jeg vil bli veldig forbauset om Ap's politikk og grunnsyn vil bli forandret ved en slik eventuell forandring, svarte hun på spørsmål om en mulig venstredreining av partiet under Jagland.
· · I motsetning til spekulasjonene om Gros avgang - vi bør kanskje tro henne når hun sier at hun ikke har bestemt seg - er det definitivt substans i spørsmålet om hvilken politikk Thorbjørn Jagland vil føre. Næringslivet har antakelig lite å frykte, først og fremst fordi hele grunnlaget for de politiske hovedlinjer som hylles av NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner, er lagt gjennom Arbeiderpartiets konsekvente samarbeid med LO.
· · Dette er ikke et samarbeid utviklet av den sittende statsminister, det er et samarbeid ivaretatt av den kommende statsministeren. Det er i første rekke Thorbjørn Jagland som har sørget for å utvikle det politiske forhold til LO på en slik måte at næringslivets hovedproblem for tida synes å være frykten for at Høyre eller Thorbjørn Jagland skal overta statsministerstolen. Uten et slikt faglig-politisk samarbeid vil både inntektsutvikling, rammevilkår og ekspansjonsmuligheter gradvis snus fra vellyd til ulyd. Gro har nydt godt av dette.
· · Næringslivet frykter også en større statlig ekspansjon under Jagland. Det er vel knapt mulig å tenke seg en radikal utvidelse av statens innflytelse i det norske samfunn, en innflytelse deler av næringslivet beklager, men som de i daglig business merker lite til. Harlem Brundtland varslet i går ingen reduksjon i statens engasjement, snarere at engasjementet i framtida kan bli brukt også på andre områder.
· · Derimot er det riktig når det hevdes at Jagland er en politiker med større reformiver enn den sittende statsministeren. Det var kanskje derfor Gro Harlem Brundtland brukte det meste av sin tale i går til nettopp å understreke behovet for reformer innenfor arbeidsliv, utdanning og i helsesektoren. Muligens dekkes til og med Jaglands kongstanke om livslang læring gjennom Harlem Brundtlands reformbehov.
· · Livslang læring er uansett en type reform som vil kreve en direkte medvirkning både fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene for å kunne sjøsettes. På kort sikt er det derfor liten grunn til å engste seg for de store, kostnadskrevende reformene under Jagland.
· · Dermed gjenstår Jaglands krav til tempo i utviklingen av det norske samfunn. Som nyinnsatt statsminister vil han preges av en utålmodighet ulik den som preger Gro Harlem Brundtland i dag. Kanskje er dette alene nok til å forstå næringslivets frykt. Den er likevel først og fremst et uttrykk for frykten for det ukjente. I valget mellom Thorbjørn Jagland og Høyre vil store deler av næringslivet fortsatt i det lengste klamre seg til Gro Harlem Brundtland.
· · Om det er aldri så politisk ukorrekt, har Jagland en lang vei å gå før han er like spiselig som Gro Harlem Brundtland. Gjør hun alvor av ikke å melde noe om sin framtid før sommeren 1997, et av de scenarioer hun presenterte i går, vil det ramme Ap ved stortingsvalget samme høst.
Det tar hun neppe sjansen på.