Ubehagelig frihet

Av MARKUS MARKUSSON
Det er nok en tilfeldighet, men likevel en tankevekker: Det var ventet at regjeringen i statsråd i går ville oppnevne den lenge ventede ytringsfrihetskommisjonen. Det skjedde ikke, men hadde det gjort det, ville det skjedd på samme dag som hele nasjonen klart fikk demonstrert hvor viktig det er at ytringsfrihetens kår i Norge blir klarlagt.
Det kan synes generøst når organisasjoner og kulturpersonligheter arbeider for ytringsfriheten i fjerne land «som ikke angår oss», men saken blir ubehagelig påtrengende når våre offentlige representanter fengsles og tortureres i disse fjerne land, og når norsk unnfallenhet og mangel på forståelse av hva ytringsfrihet er, tillater at ytringsfrihetens mest beskjedne bud blir brutt her hjemme - i disse fjerne lands interesse.
· · Det var som om ytringsfrihetskommisjonen hadde bedt om en illustrasjon av sitt mandat: Norske myndigheter bøyer seg for et krav fra Kinas president om å bli forskånet for demonstranter - også fredelige. Dermed nekter man norske nordmenn en grunnlovsgitt rett til å ytre seg. Man sørger for at kinesisk fjernsyn ikke får bilder av ubehageligheter, og dermed at det kinesiske folk får informasjoner det burde ha rett til å få. Alt i alt blir dette ytterst ubehagelig for den norske ytringsfriheten, for det norske demokratiet.
· · Når kommisjonen en gang blir oppnevnt, er det som et resultat av nitid arbeid og stadig press fra advokater og pressefolk. Noen kaller den også en grunnlovskommisjon, fordi kjernen i dens arbeid blir å se på Grunnlovens paragraf 100 i forhold til all den lovgivning som er gitt siden den ble til, og som sammen med rettspraksis har markspist hele prinsippet. Sett i en slik sammenheng er paragraf 100 gjennomhullet som en sveitserost.
· · En undersøkelse foretatt av Institutt for rettsinformatikk på vegne av Norsk Redaktørforening ga allerede for to år siden en slik konklusjon. Før det ga mediedepartementet ut en rapport om nye trusler mot ytringsfriheten i Norden. Den var inspirert av truslene fra totalitære styrer og tendenser og anla et mer generelt kulturelt og holdningsskapende siktemål, basert på en abstrakt og intellektuell diskurs.
· · Målet er å skape forståelse for ytringsfrihetens nødvendighet. Kommisjonens mandat vil ventelig bli å lage en utredning som kan resultere i en grunnlovsreform og forutsetninger for en god og oversiktlig lovstruktur - som også kan respekteres av de institusjoner den er ment å sette grenser for. Og det gjelder ikke bare deg og meg som ytringsfrihetens brukere - men i minst like stor grad myndighetene.

© Dagbladet