Onsdag går russerne på ny til valgurnene, for å avgjøre hvem som blir russisk president i de neste fire årene. Tsar Boris er favoritten, likevel er usikkerheten stor.

`Klar for 2. runde`

- Jeg er ikke interessert i å snakke med slike velfødde partidemagoger, sa president Boris Jeltsin fredag og avviste planene om en TV-duell med utfordreren Gennadij Sjuganov. I stedet har han satset alt på både samtaler og samarbeid med en tidligere general som skal «rydde opp» i det kaoset Jeltsin selv må ta store deler av skylda for. Og med rykter om Jeltsins sykdom i innspurten av valget, kan en stemme til Jeltsin bli en stemme til Lebed.

Av PETER NORMANN WAAGE
At den nye sikkerhetssjefen og «ryddegutten», Aleksandr Lebed, i Der Spiegel kommer Sjuganov i møte på et vesentlig punkt, har ingen betydning for Jeltsin i valgkampen. Valget er for ham først og fremst en anledning til å få fornyet sitt mandat, nesten uansett hvilket grunnlag det skjer på.
· · Det eneste klare valgkamputspillet Sjuganov har kommet med siden første valgomgang, er forslaget om en koalisjonsregjering i Russland. Det er blitt bryskt avvist av alle. I intervjuet med Der Spiegel svarer likevel Lebed «selvfølgelig» på spørsmålet om kommunistene bør få plass i en kommende regjering. Han foreslår at de får ansvar for arbeids- og sosialministeriene. For Lebed har vist en forbløffende og til dels foruroligende evne til å endre politisk program og taktisk ståsted.
· · Fordi mange ser Jeltsins seier som sikret, er det forholdet mellom Jeltsin og Lebed etter valget som skaper størst spenning. Die Zeit frykter at Lebeds ærgjerrighet vil vise seg sterkere enn hans ærlighet, og sammenlikner ham med Jeltsin under Gorbatsjov. Men den nå så erfarne ringreven Jeltsin kan like gjerne ha plassert den handlekraftige og i russernes øyne tillitvekkende eksgeneralen som sjef for indre og ytre sikkerhet, fordi det er den beste måten å gjøre ham upopulær på. Problemene i Russland er så enorme at ingen enkeltperson kan løse dem på oversiktlig tid.
· · Blant annet lider staten under stadig mindre skatteinngang, noe som virkelig blir alvorlig når regningen for valget skal gjøres opp. Jeltsin har ikke bare brukt penger på seg selv, ifølge en Moskva-avis overførte han også tjue millioner dollar til Lebeds valgkampanje, for å sikre at Lebed stjal stemmer fra Sjuganov i første omgang. Med i avtalen var visstnok også en klausul om at Lebed ikke skulle inngå noe samarbeid med det sentrum blant annet Grigorij Javlinskij forsøkte å bygge opp. Hvis det stemmer, tegner det ikke godt for korrupsjonsjegeren Lebed.
· · Like liten forståelse for de underliggende regler har presidenten vist når det gjelder å styrke statsfinansene. Tsar Boris har grepet til ordninger fra middelalderens Russland: Han har nettopp undertegnet et dekret som gir skatteoppkreverne rett til å beholde 50 prosent av de summene de skaffer til veie. Skattepolitiet er like tungt bevæpnet som terrorpolitiet.
· · Før det blir virkelig hverdag i Russland igjen, skal valget avgjøres. Selv om Jeltsin fortsatt nekter å godkjenne loven om hvordan en eventuell maktovertakelse skal foregå, og alle kommentatorer synes å være enige om at Jeltsin vinner, er ingenting avgjort, og ikke bare fordi begge parter frykter valgfusk og uro i den tapende leir. Sjuganovs folk har nok ikke vært så synlige i de store massemediene, de beherskes av Jeltsin-tilhengere. Men de har arbeidet systematisk på grunnplanet. Jeltsin selv har dessuten vært merkelig taus i det siste, så taus at staben fant det nødvendig å erklære at han hadde mistet stemmen av overanstrengelse. Og i helga verserte rykter om hans sviktende helse.
· · Selv om de siste utrenskningene i Kreml gikk utover forhatte mørkemenn i Jeltsins krets, kan de stadige palassintrigene skape inntrykket av at Jeltsin bedriver samme type politikk som de gamle kommunistene. For alle som lider under reformene, betyr det at valget står mellom et kommuniststyre som nok var preget av maktkamp og løgn, men der den sosiale tryggheten var sikret, og et like korrupt styre, der ingen sosial sikkerhet finnes. Hvis Jeltsin dessuten er syk, er det duket for nye intriger. Ingen vet om Lebed er rutinert nok til å overliste de andre.
· · Allerede nå er det imidlertid klart at russere flest går til valgurnene med et dypt alvor. Det viktigste håpet ligger derfor i at valgoppgjøret og det etterfølgende styret ikke skandaliserer denne folkelige respekten for en begynnende demokratisk rettighet. Ingen vet når den er mest utsatt - med Jeltsin, Lebed eller Sjuganov som beskytter.