Norge, FN - og barna

Av LINN ULLMANN
Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge FNs konvensjon om barnets rettigheter; et forpliktende internasjonalt lovverk som erkjenner barnets særskilte behov for vern og omsorg og sikrer barnets grunnleggende menneskerettigheter.
Artikkel 2 i barnekonvensjonen fastslår at partene «skal respektere og garantere de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjonen for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon uten forskjellsbehandling av noe slag ...».
· · På spørsmål om artikkel 2 også gjelder barn som oppholder seg ulovlig i landet, skriver FNs ekspertkomité i et dokument datert 9. mars 1994 at konvensjonens rettigheter gjelder alle barn, uansett status.
· · Derfor er det forbløffende at statssekretær Øystein Mæland i Justisdepartementet uttaler at barn som oppholder seg ulovlig i Norge ikke har «noen formell rettighet til å gå på skole her i landet». Her faller det seg naturlig å minne om to iranske barn som sitter i kirkeasyl på Degernes misjonssenter i Østfold: På grunn av et vedtak fattet av Utdanningsdepartementet, får en åtte år gammel jente og en ni år gammel gutt ikke lov til å gå på skole mer enn en gang i uka.
· · For to år siden behandlet FNs ekspertkomité Norges rapport om barns rettigheter, og Norges oppfølging av barnekonvensjonen. Komiteen uttrykte bekymring over norske myndigheters behandling av asylsøkerbarn. Rutiner i forbindelse med politiavhør og utsendelse ble kritisert, og manglende rettigheter for barn hvis foreldre har fått avslag på sin asylsøknad ble bemerket.
· · Et annet punkt i ekspertkomiteens uttalelse var at Barne- og familiedepartementets rolle burde styrkes i saker som berører flyktningbarn. Dette punktet er blitt ignorert av norske myndigheter. Barne- og familieminister Grete Berget har ikke sagt et pip om barn i kirkeasyl, og hennes engasjement i saker som berører flyktningbarn generelt har alltid vært svært tynt. Bergets departement sitter, som kjent, med ressurser og kunnskaper om barn i vanskelige situasjoner. Det er pinlig at hun velger å overse en av de svakeste og mest utsatte barnegruppene i Norge.
· · Kirkeasylene er et symptom på et større problem, nemlig norsk asylpolitikk i sin alminnelighet. Kirkeasylantene bør snarest mulig bli lovet en ny sjenerøs søknadsbehandling - der hensynet til barnas situasjon prioriteres.
· · For å unngå nye kirkeasyl i framtida bør barnets behov og rettigheter vektlegges så tidlig som mulig i søknadsprosessen. Bare da kan vi få en asylpolitikk det går an å leve med.

© Dagbladet