Kipling tilgitt

Av MARKUS MARKUSSON
Av alle, skulle Aung San Suu Kyi bli en av dem som langt på vei rehabiliterte Rudyard Kipling. I Sunday Times skriver hun en dypt følt og tenkt og personlig opplevd kjærlighetserklæring til hans bøker - og særlig til «Kim», selvfølgelig.
For oss litterære analfabeter står Rudyard Kipling som en litt pompøs, reaksjonær forsvarer av det britiske imperium og de moralsk maskuline dyder. Den gamle nobelprisvinner er ikke stueren blant de politisk korrekte i dag.
· · Som dem, nærmet også Aung San Suu Kyi seg Kipling med alle anti-koloniale antenner ute og begynte jakten på hans imperiale fordommer - og dem fant hun nok av. Men etter hvert som hun fordypet seg i hans bøker, fant hun en stadig sterkere understrøm av ømhet.
· · Første gang leste Aung San Suu Kyi «Kim» som en ren eventyrfortelling. Neste gang leste hun boka i stillheten i en dal i Himalaya og da ble den tibetanske lama og den irske guttungen levende for henne. Hun kalte sin annen sønn Kim - «hele verdens lille venn». Tredje gang leste hun «Kim» for de to sønnene sine og da opplevde hun med hvilket talent og hvilken kjærlighet Kipling skildret det indiske samfunnet. I årene i husarrest leste hun «Kim» for fjerde gang og da fikk hun en sterk opplevelse av at boka handlet om kjærlighet, rett og slett.
· · Aung San Suu Kyi har også diskutert boka med sine venner i Burmas demokratiske bevegelse. De samlet seg om den opplevelsen av «metta» de fikk i Kiplings bøker. Det er et buddhistisk begrep som på engelsk oversettes med «loving kindness» og som på norsk kanskje kan tåle å kalles «alttilgivende kjærlighet». Iallfall er det det de erkjenner, de som sitter fengslet, når de hever seg over hatet til sine undertrykkere. I fangenskap blir følsomheten forsterket og ensomheten åpner for naknere selverkjennelse og dypere selvinnsikt. Felles for de fengslede er en forsterket opplevelse av metta - som ga dem overbærenhet med menneskenes utilstrekkelighet (mangel på metta) og dermed styrke i forhold til sine undertrykkere.
· · Og sammenliknet med dem, er imperialisten Kipling en vennlig sjel som nettopp tolker menneskenes ondskap, dårskap og utilstrekkelighet for dem. Det er mange mindre sympatiske sider i Kiplings arbeider som kan kritiseres, skriver Aung San Suu Kyi, men til sjuende og sist triumferer «metta» også hos ham. Det er blandingen av sårbarhet, dristighet og ubekymrethet, ofte grensende til det frekke, som gjør Kim og Mowgli uimotståelige. Da ulvemoren så Mowgli, sa hun: «Så liten, så naken - og så modig!»

© Dagbladet