Amerikanerne sier bastant nei til gjenvalg. Men ingen tør utelukke at det kan ende med et betinget tja.

`Mer Boutros-Ghali?`

Møtet med lederne fra verdens mektigste land på G-7- møtet i Lyon i forrige uke ble et solid plaster på såret for den 72 år gamle generalsekretæren i FN. Etter at amerikanerne har gjort det klart at de vil motsette seg gjenvalg av den egyptiske diplomaten, fikk han like klar støtte fra Frankrike, Tyskland og Canada.

Av ARVID BRYNE
Valg av generalsekretær har alltid vært en blanding av avansert diplomati og hestehandel. Det er blitt sedvane at lederen av verdensorganisasjonen skal velges etter et roteringsprinsipp for de forskjellige verdensdelene: Etter denne regelen skulle neste generalsekretær komme fra Asia. Den eneste tidligere asiatiske leder var burmeseren U Thant. Etter ham kom en tredje generalsekretær fra Europa, østerrikeren Kurt Waldheim. Så kom peruvianeren Javier Perez de Cuellar og for fem år siden Boutros Boutros-Ghali.
· · Som anonym egyptisk professor sa han under en middag i Genève for mange år siden til en norsk diplomatfrue at han ikke hadde noen muligheter for karriere, verken nasjonalt eller langt mindre internasjonalt: I et muslimsk land var han kristen kopter. I et sosialistisk samfunn stammet han fra det gamle aristokratiet. Og verst av alt: Han var (og er) gift med en jødinne. Likevel ble han egyptisk utenriksminister og siden generalsekretær. Dette forteller om en mann som ikke lar seg stoppe av det første hinderet, og som har en oppdrift og utholdenhet utenom det vanlige.
· · Disse karaktertrekk blir bekreftet av hans nære medarbeidere. Svensken Jan Eliasson var visegeneralsekretæren som fikk sparken fordi han var for selvstendig. Han forteller om en sjef som ikke kunne delegere og som ikke tålte å dele rampelyset med andre. Amerikanere i begge politiske leirer sier nei til gjenvalg og begrunner det først og fremst med hans dårlige administrative evner. De sier han må ta skylda for at organisasjonen ikke har fått den trimming og ansiktsløftning som må til, og som Kongressen krever for å bevilge de gigantiske pengesummene USA skylder. Hans alvorligste unnlatelsessynd er at han ikke har villet eller kunnet selge sine og organisasjonens synspunkter til det amerikanske publikum. Derfor er FN blitt det amerikanerne elsker å hate. Derfor har Dole suksess på sine valgmøter hvor han bare sier Booooooootros Booooooootros. Da hyler folk av latter.
· · Det er Generalforsamlingen som avgjør, men det er Sikkerhetsrådet som enes om en innstilling. Da Waldheim ble innstilt, hadde Kina nedlagt veto mot 14 andre kandidater. Det som synes sikrest, er at de første kandidatene som blir lansert, alltid blir forkastet. Best muligheter har den som mot prosessens slutt blir lansert som kompromissłkandidat.
· · Hittil har ingen medlemsland lansert noen motkandidat til egypteren. Men mange er nevnt: Ghaneseren Khofi Annan som i dag er FNs hovedfredsmekler, Pakistans tidligere statsminister Moeen Qureshi som i dag har en ledende stilling i Verdensbanken, Sadako Ogata som er FNs høykommissær for flyktninger, Gro Harlem Brundtland og Irlands president Mary Robinson. De sist ankomne på lista er Tsjekkias president Vaclav Havel og Israels nylig avgåtte statsminister Shimon Peres.
· · Peres er den mest utenkelige. Men en som godt kunne tenke seg ham i generalsekretærrollen, er Yassir Arafat, som på denne måten ville kompensere for at hans venn og medspiller i fredsprosessen tapte statsministertaburetten til Benjamin Netanyahu. Ifølge velinformerte, diplomatiske kilder i regionen skal seks arabiske land allerede ha sagt at de ikke vil motsette seg Peres' kandidatur. Disse er Tunis, Marokko, Quatar, De forente arabiske emirater, Jordan og PLO.
· · Det er tvilsomt om Hovedforsamlingen kan samles til valg av generalsekretær før det amerikanske presidentvalget er avgjort. Blir det gjenvalg for Clinton, kan det hende at han i storsinn gir Boutros-Ghali et ekstra nådeår. Det gjør ikke president Dole. Og da setter jeg heller en femmer på Gro enn på Peres.