Tåles alle ytringer?

Av MARKUS MARKUSSON
Fordømmelsen av politiets oppførsel under det kinesiske statsbesøket i Oslo har vært overveldende, enstemmig og som vanlig i noen tilfelle overreagerende.
Vi har hatt alvorligere demonstrasjoner her i landet med tilsvarende harde reaksjoner fra myndighetenes side. Den etterfølgende debatten har derimot vært lunken og preget av at ytringsfrihet er avhengig av hva saken gjelder. I synet på Kina er opinionen samstemt. Det var den ikke under demonstrasjonene i sin tid mot NATO, tyske og britiske statsbesøk, Vietnamkrigen og andre konflikter.
· · Ytringsfrihetens vilkår er avhengig av hvilken sympati den aktuelle ytring har. Ubehagelige ytringer har vi problemer med å tåle. Mens det ene departement strever med å oppnevne en ytringsfrihetskommisjon, driver det andre og uthuler friheten med nye lovforslag. Fra politihold ble det hevdet at man mislikte å hindre demonstrasjonene mot Kina fordi man sympatiserte med demonstrantenes sak, men demonstrasjoner bør tåles enten man sympatiserer med dem eller ei. Når Norsk Forum for Ytringsfrihet anmelder politiet til politiet for brudd på Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet, viser det en kanskje unnskyldelig mangel på kunnskap. Demonstrasjonsfriheten mangler enhver grunnlovsbeskyttelse i Norge.
· · Professor Eivind Smith skriver i Norsk Juridisk Tidskrift «Lov og Rett»: «Regler om ytrings- og informasjonsfrihet har nært slektskap med regler om bl.a. møte- og demonstrasjonsfrihet. Her er situasjonen i de fleste nordiske og europeiske land mer tilfredsstillende enn i Norge, der grunnloven savner enhver regulering.»
· · Professor Smith, som har gitt viktige bidrag til den offentlige utredning og debatt om Grunnlovens paragraf 100 og ytringsfriheten, blant annet med en utredning for Kulturdepartementet, skriver også: «Jeg har ikke inntrykk av at den politiske offentlighet er moden for vesentlig mer kompromissløse holdninger på ytringsfrihetens vegne - når festtalene legges vekk og ønsker om å ta vare på andre verdier dukker opp. Etter mitt syn er det på dette punkt at vi for tiden finner den største trussel mot den grunnleggende ytringsfrihet i Norden.»
· · Det er nok slike bekymringer som plager Justisdepartementet og sinker arbeidet med å sette sammen den bebudede ytringsfrihetskommisjonen. For hvem skal vi betro å sitte i en slik kommisjon, når de fleste kandidater antakelig vil ha politiske motiver for sin innsats og kanskje et like ureflektert forhold til ytringsfriheten som folk flest?

© Dagbladet