Pompøs Bjørnson

Av TONE MYKLEBOST
Så er det slutt på årets Bjørnsonfestival i Molde. Siden 1991 har festivalen vokst jevnt og trutt. Kjente forfattere kommer fra hele verden, det er foredrag, opplesning og rundebordskonferanser. Aktuelle verdenskonflikter settes på dagsorden, og man har i år vært innom fire verdensdeler.
En velmenende festival der en dyktig stab jobber ambisiøst for å bli bedre, men hvor man på tross av store navn savner litt temperatur og ønsker at opplesningene var strammere regissert. Tre timer kan bli drøyt. Den forhåndsannonserte hyggen kan dessuten virke oppskrytt når man oppdager utenlandske forfattere som sitter litt tuslete på rommet, mens man selv tråler hotellets kafeer for å treffe noen. Kanskje festivalen er blitt for stor?
· · Noe som i alle fall er for heftig er Bjørnsonordenen som først ble utdelt i fjor, og som etter hvert er blitt en meget pinlig affære. Utdelingen skjer med pomp og prakt - uten snev av humor. Man føler det handler om nobelprisens lillebror og vet ikke om man skal le eller gråte der man skotter rundt for å se hvordan utlendinger tar den selvhøytidelige episoden.
· · «... Bjørnsonordenen er Norges eneste litterære fortjenesteorden ... Ordenen har ved opprettelsen bare én grad, ridder. Ordenen består av emaljert gullkors med Bjørnsons profil i midten. Den er festet til et grønt silkebånd ...» heter det i statuttene. Den kan bare bæres ved høytidelige anledninger og skal festes på venstre side av brystet.
Å ta mål av seg til å være Norges eneste fortjenesteorden i litteratur er ambisiøst, og spørsmålet blir naturlig nok hvilke kriterier som ligger til grunn for kanselliets valg.
· · I år fikk Margaret Atwood, israeleren Yehuda Amichai og Dag Solstad ordenen. Hvorfor ikke en av de flotte afrikanerne, jugoslaven Tisma eller palestineren Shigrat? Er kriteriene litterære eller fikk Atwood den fordi hun er bestselger? Andre norske representanter i år var bl.a. Jan Kjærstad og Anne-Cath Vestly. Av ti utlendinger i fjor fikk fire pris, men ikke Einar Már Gudmundsson som nylig hadde mottatt Nordisk Råds litteraturpris. Derimot fikk Edvard Hoem - er det fordi han er moldenser - og ikke Toril Brekke eller Fosnes Hansen. Spørsmålene er mange.
· · Også herregårdsmiddagen er en pompøs affære for innvidde. Der bør man være i besittelse av kontakter, femten hundre kroner og kjole og hvitt. For uansett hvor betydelig eller adelig du er, risikerer du å bli fjernet fra hovedbordet dersom du ikke har klesdrakten i orden. For stil skal det være, og absolutt ingenting må bryte fasaden.

© Dagbladet