Labour er forandret, det skal gi Storbritannia nytt liv, heter det i valgprogrammet. Spørsmålet, som er ubesvart, er hvordan man skal gjøre det.

`Det nye Labour`

LONDON (Dagbladet): Labour-leder Tony Blair skrev selv valgprogrammet som ble lagt fram før helga. Han vil ha full kontroll og slippe å rette opp andres feil. Flere på venstresida i partiet har stemplet ham som «diktator».

Av JAN TYSTAD
Programmet er forbrukervennlig, det er få som kan være uenig i det som står der. Dette er programmet til det nye Labour, som skal sendes ut til alle partimedlemmer og avgjøres ved en avstemning blant medlemmene. For å hindre for mange protester er det formulert så generelt som mulig.
Fem hovedpunkter framheves, og de er viktige nok.
· Skolene skal bedres ved at klassestørrelsen for 5-7-åringer skal reduseres. I dag er det ofte over 30 i hver klasse.
· Ungdomsforbrytere skal straffes raskt, de skal ikke få lov til å fortsette sine tyverier eller overfall mens de venter på rettssaken.
· Ventelistene på sykehus skal reduseres med 100 000, ved å fjerne de nye byråkratene som er satt inn for å administrere konkurrerende sykehus. Mindre konkurranse, mer pasientpleie, er målet.
· Arbeidsløsheten blant unge mennesker under 25 år skal reduseres med 250 000. Nye arbeidsplasser skal støttes.
· Kontroll med statlige utgifter for å hindre inflasjon og rentestigning.
Tony Blair har vært Labour-leder i to år, og han har endret partiet. Han har ført det nye Labour bort fra sosialismen, og han erklærte da valgprogrammet ble presentert at «de gamle ideologiene er døde». Han har redusert fagbevegelsens makt i partiet, og han innfører folkeavstemninger både i partiet og i landet.
· · Partimedlemmene skal være med og bestemme partiprogrammet, og folk i Skottland og Wales skal få folkeavstemninger for å avgjøre om de vil ha større indre selvstyre. Labour var før imot folkeavstemninger.
· · Kritikerne hevder at Tony Blair har gjort Labour til et nytt konservativt parti, og at han har valgt å administrere det samfunnet som Margaret Thatcher og John Major har skapt siden 1979, det samfunnet som Labour i alle år har kritisert så sterkt.
· · Tony Blair kan ikke kaste dette samfunnet på skraphaugen og bygge et nytt. Det blir for dyrt å renasjonalisere de privatiserte elektrisitetsverkene, gassverkene, telefonselskapene, vannverkene og jernbanene. I stedet vil Labour skattlegge inntektene som sjefene for disse tjenestene har skaffet seg i form av millioninntekter og aksjeopsjoner.
· · Labours program inneholder mange målsettinger, men ikke svar på hvordan målene skal nås. Skattepolitikken er ikke avgjort, planene skal legges fram like før valget for å hindre at de konservative får sjanse til å kritisere denne siden for lenge. Skattepolitikken er Labours største problem, fordi partiet må ha inn flere penger i form av skatter hvis det vil gjennomføre sine planer.
· · Forholdet til EU er heller ikke klart. Labour lover å holde fast på vetoretten, men gir ikke noe svar på om partiet vil gå inn for en felles myntenhet (med felles sentralbank), det går heller ikke fram om partiet vil godta EUs politikk om en minstelønn og arbeidstidsreguleringer. I prinsippet går Labour inn for minstelønn, men vil ikke fastsette summen.
· · Programmets forfatter Tony Blair unnlater å ta klare standpunkter. Det blir mindre kritikk på den måten. Det heter for eksempel: «Vi burde ikke bli tvunget til å velge mellom en statskontrollert økonomi eller at markedet skal ordne alt.» Videre heter det at man må ikke velge mellom «høyere skattenivå på den ene side eller nedbygging av velferdsstaten på den andre». Men slike valg må en regjering ofte foreta, og da ville det vært nyttig for velgerne å vite hva Labour vil gjøre.
· · Labours valgprogram starter valgkampen. Det er opp til statsminister John Major å fastsette datoen for valget, men han må holde det før juni 1997. Major skal ha sagt til regjeringen at han helst vil vente til mai neste år, men vanskelige avstemninger i Underhuset denne høsten kan tvinge fram tidlig valg. Han har bare én stemmes overvekt og er derfor avhengig av støtte, særlig fra de nordirske unionistene.
· · De konservative ligger langt etter Labour i meningsmålingene, men håper at de økonomiske forholdene vil bedre seg fram til våren neste år. John Major klarte å snu stemningen ved valget i 1992, trass i at alle meningsmålinger fortalte at Labour ville vinne klart.