Slagsmål endte med drap under Bergens verste voldsdøgn på 30 år. Oslo-politiet kan saktens frykte at smitten brer seg over fjellet. Går vi mot nok en voldelig sommer?

`Sommer med vold`

En drept i slagsmål. Minst fire ble skadd i ulike voldsepisoder. Det var slåssing, ran og knivstikkinger over hele byen. Bergen gikk formelig av hengslene i helga. Og på toppen av det hele skyldte politiet på dårlig vær.

Av DAG SOLBERG
Værgudene tåler nok å bære ansvaret for åkrer i legd og mengden av mygg i sommermånedene, men fraskriver seg all skyld for utøvelsen av blind gatevold. Den voldseksplosjonen som rammet Bergen døgnet mellom fredag formiddag og lørdag ettermiddag, bunner i andre forhold, slik psykologen John Sandstrøm påpekte i et intervju her i avisa:
· · Volden utøves av mennesker som søker utløp for egne problemer. Og voldsutøvelsen skjer oftest i forbindelse med bruk av alkohol, narkotika og anabole steroider. Voldsutøvelsen er dessuten ikke sesongbetont. Likevel gruer politiet i de store byene seg til fellesferiehelgene. Mye byfolk reiser bort på ferie, men ikke nødvendigvis voldsutøverne. Det er dem vi har klistret mange slags etiketter på, alt fra ungdom i drift til samfunnets tapere som slår, stikker med kniv og begår ran, om vi skal gjøre et vanskelig bilde enkelt. Og denne gruppa har ikke noe annet sted å tilbringe ferien enn på gata.
· · Voldsutøvelse om sommeren har det til felles med sommerværet at det varierer fra år til år. For bare fire-fem somrer siden skjedde det en eksplosjon i voldsbruken i Oslo-gatene. Flere tegn kan tyde på at vi er på vei tilbake dit: Antallet overdoser i forbindelse med narkotikamisbruk er for Oslos vedkommende på vei til å slå den uhyggelige rekorden fra 1994 på 81 dødsfall. De som faller utenfor samfunnet, faller fortere enn før. Og det er en stadig hardere himmel over dem.
· · Dessuten må vi også lete i andre skuffer i samfunnskommoden etter årsakene til voldsbruken. En kriserammet, nær handlingslammet ungdomspsykiatri har sitt å si, de offentlige unnlatelsessyndene er mange. Det drives så å si ikke voldsforebyggende arbeid blant barn og unge. Skolen gir ingen opplæring om hjelp til voldsofre. I all den offentlige sløvheten som omgir voldsproblematikken, er bydelspolitiet i Oslo et hederlig unntak. Der jobbes det godt med å advare ungene og deres foreldre mot konsekvensene av voldsbruk.
· · Voldsforskerne har ropt på styrking av barnevernet og ungdomspsykiatrien i årevis. Men de fleste påpekninger gjøres forgjeves. Rett nok er visse ting i utvikling. Det etableres voldsmottak på de fleste store sykehusene etter hvert. Så kan i det minste skadene repareres. Og før eller seinere gir vel justisminister Grete Faremos bidrag, nemlig opprettelsen av det nasjonale kompetansesenteret for voldsofre, resultater.
· · Holdningene blant folk flest er derimot i ferd med å endres. I den samme byen som ble rammet av akutt og absolutt vold sist fredag, spiller fotballklubben Fana sine førstedivisjonskamper med stopp volden-symbolet på ryggen. Det skyldes at klubben har en daglig leder som heter Arne Møller. Han er tidligere profesjonell fotballspiller som er opptatt av holdningsskapende arbeid. Ut av stopp volden-symbolet har Røde Kors på sin side skapt noe nær en folkebevegelse. Og selv om årsakene til økningen av uprovosert vold er mange, starter voldsutøvelsen med en holdning. En fast og utbredt holdning mot vold, ikke bare blant alle pene og pyntelige, men i brede lag av befolkningen, ikke minst i yngre årskull, kan ha betydning for utviklingen.
· · Voldsbruken forsvinner ikke. Vesentlige deler av den har dypt feste i samfunnsstrukturen. Uprovosert vold har dype sosiale årsaker og er dessuten et ledd i en utvikling, gjerne kalt urbaniseringen. Byene endrer karakter og tar opp i seg trekkene fra internasjonale storbyer. Den kyniske narkotikaomsetningen er med på å opprettholde et høyt nivå på voldsbruken. Når det gjelder spørsmålet om sommeren 96 blir en voldssommer, kan vi alltids håpe på at helgevolden i Bergen var et blaff. Men blir det en voldelig sommer i norske byer, kan det hende at et tilstrekkelig antall ansvarlige personer våkner, slik at vi kan få det offentlige krafttaket mot vold som burde vært tatt for flere år siden.