`Politisk pøbel-tv`

En av de mest kjente amerikanske mediekommentatorene, Howard Kurtz i Washington Post, har nylig gitt ut en bok om amerikanske talk-show. «Hot Air. All Talk All the Time» skildrer dusinvis av tv-show og hundrevis av radio-show som ligger på hele skalaen fra det tørreste seriøse til det hotteste vulgære.

Av MARKUS MARKUSSON
Boka handler mest om politisk pøbel-tv, men også om de seriøse politiske aktualitetsprogrammene som særlig går på søndag formiddag. Der blir de politiske sakene diskutert i dybde og bredde av framtredende «newsmakers», men de arter seg ofte som kollokvier mellom insidere og kan være forferdelig kjedelige, skriver Kurtz.
· · Ellers i uka begraves nasjonen i en skravlende vulgær-vulkan der kompliserte saker reduseres til treffende one-liners, argumenter, fornærmelser, vinklinger, spekulasjoner, løgn og falske påstander. Også her er det journalister som er programledere og de store stjernene, og de verste med utfallene og skjellsordene. Du kan ikke klikke på programvelgeren uten å få inn et skrikende hode som skravler i vei med varierende grader av innsikt og invektiver. Disse showene er for tida høyrevridd alle sammen, og de flommer over av rasisme, homofobi og populistiske oppfatninger om sex, vold, abort og feminisme.
· · Bare på CNN alene er det over et dusin talk-shows. Det er lavkalori-elementene - mistenkeliggjørelsen, skjellsordene, de bastante påstandene - som preger de fleste. Paneldeltakerne er invitert for å være uenige, konfrontere og rape, som en av programlederne sa en gang.
· · Dermed opplever amerikanerne alle saker gjennom talk-show-filtret. Det det kommer an på er hva «snakkerne» på tv har å si om dem. Det gjør det i noen grad i Norge også. De seriøse aktualitetsprogrammene henvender seg altså til den amerikanske eliten, de vulgære til massene. Dette er medienes gamle dilemma som gir begge programtyper positive og negative sider. De seriøse programmene går over hodet på og blir ikke sett av flertallet av folket, mens de vulgære iallfall bringer folk i kontakt med sakene. De gjør det riktignok sterkt forenklet og som regel forvrengt og ofte desinformerende, men i alle tilfelle har de en informasjonsverdi.
· · I Norge har vi hatt visse forsøk i vulgær retning, men vi har hittil ikke sett noen tydelig utvikling, selv om seriøse debattprogrammer er myket opp og gjort mer populære. Men det ligger i kortene at noen vil forsøke seg i nye retninger etter hvert. Til høsten får vi NRK 2 og et fornyet TvNorge i tillegg til de «gamle» kanalene, og debattprogrammer og talk-shows er et av satsningsområdene. Vi får se hvordan det utvikler seg.