Atomvåpenklubben blir stadig mer eksklusiv, og de som holdes utenfor, vil ha klubben oppløst.

`Uromantisk atomkamp`

India krever at atommaktene setter i gang forhandlinger som innen et bestemt tidspunkt skal gjøre verden fri for atomvåpen. Det virker både klokt og riktig. Tenk om atommaktene i fellesskap for eksempel erklærte at ved årtusenskiftet, klokka 24, skal verden, en gang for alle, være kvitt samtlige atomvåpen! Bare dagdrømmerier, selvfølgelig. India vet det altfor godt.

Av ARNE FOSS
Indias krav ble lagt fram i Genève nylig. Men der forhandles det om et totalforbud mot prøvesprengninger av atomvåpen. Nedrustning av atomarsenalene står ikke engang på programmet. Med sitt krav klarte India å sette en foreløpig stopp for Genève-forhandlingene, og det er ikke spesielt klokt. Kravet demonstrerte altfor tydelig at forhandlinger om atomvåpen i våre dager hovedsakelig er politisk skuespill.
· · Atommaktene USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia har tidligere lovet å arbeide for en atomvåpenfri verden. Men det er erklæringer som settes fram ved de få anledninger da verdens ledere snakker sammen om felles ansvar for menneskeheten og andre høytidelige ting.
· · Nå burde jo nettopp atommaktene ta på seg ansvaret for menneskehetens framtid og forplikte seg til atomnedrustning. India har unektelig rett i det. Men det er satt et navn på dem som mener og ønsker det. De kalles atom-romantikere og er mennesker som ikke skjønner atomvåpnenes anvendelighet i det politiske maktspillet. De indiske lederne hører på ingen måte hjemme i denne gruppa. Tvert imot, det er nettopp slik de forsøker å bruke atomvåpnene.
· · De snur, meget bevisst, tingene på hodet. India vet at atommaktene ikke har den minste vilje til å ruste ned alle sine atomvåpen. Slike krav blir bare møtt med et tvert nei eller en mur av taushet. Derfor burde India, hvis landet virkelig ønsket nedrustning, umiddelbart underskrive en avtale om totalforbud mot atomvåpensprengninger, fordi noe annet ikke er oppnåelig akkurat nå, og fordi en slik avtale faktisk er et viktig skritt mot en atomvåpenfri verden.
· · Når det gjelder prøvesprengningene, så har atommaktene allerede forpliktet seg. Planen var at avtalen skulle være ferdigforhandlet innen utgangen av juni måned. Det gikk ikke, mest takket være India. Nå må forhandlerne møtes til nye runder - etter noen ukers tenkepause.
· · USA støtter en slik avtale. Landet trenger ikke sprenge atomvåpen under jorda lenger. USA har nå så avansert teknologi at vedlikehold og framstilling av nye atomvåpen kan gjøres i laboratorier ved hjelp av datamaskiner. USA er den absolutte ener i verden på dette området. Programmet, som er enormt dyrt, er med på å gi USA prestisjen som den eneste, egentlige supermakt. Det i seg selv gjør det nærmest utenkelig at USA vil begi seg inn i forhandinger om en atomvåpenfri verden.
· · Russland stiller, på grunn av sin vanskelige økonomi, med et handikap i dette nye kappløpet om framtidas atomteknologi. Men landet har allerede nok av den til å støtte en avtale som totalforbyr prøvesprengningene.
Frankrike var villig til å utsette seg for en hel verdens vrede for å sikre seg sin del av den nye teknologien - gjennom prøvesprengningene i Stillehavet.
· · Kina har gjort som Frankrike, blåst i verden og sprengt atomvåpen. Landet har også stilt et særegent krav om at sprengninger til fredelig formål bør tillates. Kravet er møtt med hoderisting og hevede øyenbryn, og vil trolig bli oppgitt av kineserne.
· · India er i atomsammenheng et såkalt terskelland, som betyr at landet er i stand til å produsere atomvåpen. Men det er et hav av forskjell mellom det indiske og det amerikanske atomvåpenprogrammet. Slik sett er det snakk om en klasseforskjell som bare vil øke i framtida. Den egentlige atomklubben blir med andre ord stadig mer eksklusiv. Og det liker åpenbart ikke India.
· · Atommaktene kan trolig bare presses til forhandlinger om en atomvåpenfri verden i to helt spesielle situasjoner. Den ene forutsetter en omfattende atomvåpenulykke. Den andre - den ønskelige - er at vi atomromantikere blir mange nok ...