Aksjekurser har kunnet si noe om økonomiens helsetilstand tidligere i historien. Men kan de si oss noe om faren for sykdom i dag?

`Økonomien hoster`

I forgårs opplevde New York-børsen det fjerde største kursfall noensinne. Kursfallet kom etter flere år med oppgang og optimisme. Det smittet umiddelbart til aksjemarkedene i Asia, og seinere til Norge. Er det alvorlig sykdom på vei, eller står vi bare overfor en forkjølelse som styrker økonomiens immunforsvar?

Av ØYVIND TØNNESSON
Aksjekursenes stigning og fall er en lang historie. Den handler om mennesker som har plassert sine penger i aksjer med sikte på den langsiktige avkastningen fra produktiv virksomhet, og den handler om mennesker som har satset på at raske kursstigninger skulle skape en formue mens de satt og så på. Mange har vunnet, og mange har tapt, men i det lange løp har kursene kunnet gi et inntrykk av økonomiens helsetilstand.
· · Bildene av fortvilte mennesker i Wall Street under børskrakket i oktoberdagene 1929 inngår i en felles historisk erfaring som stadig overføres til nye generasjoner gjennom skolebøkene. For mange har disse bildene vært illustrasjoner på hvordan det kunne gå «før vi lærte» hvordan økonomien skulle kontrolleres. I tilbakeblikkets klare lys har vi sett at krakket måtte komme på grunn av manglende amerikansk finanspolitikk, eller som følge av uholdbare økonomiske forbindelser mellom USA og Europa etter første verdenskrig. Med denne viten, og med drøssevis av sosialøkonomer i banker og finansdepartementer skulle vi ikke behøve å oppleve nye krakk.
· · Men historisk erfaring er ikke et kompass som økonomien kan styres etter, like lite som økonomenes modeller er det. I 1987 opplevde vi igjen et krakk i oktober. Da var det «jappebølgen» som brøt og ble borte, og mange trodde at vi hadde lært igjen. Som på tjuetallet hadde folk lånefinansiert både privat forbruk og aksjespekulasjon, og det kan ingen økonomi bære i lengden.
· · Den virkelige økonomien, produksjonen og omsetningen av varer og tjenester, ligger jo hele tida under. Det er når det skjer store bevegelser også i den økonomien at de sosiale og politiske konsekvensene blir store. En slik bevegelse fant sted i amerikansk økonomi i mellomkrigstida, først med en sterk vekst i salget av varige forbruksvarer - biler, komfyrer, kjøleskap, osv. - siden med den arbeidsløsheten som fulgte når markedet for slike produkter ble mettet. Hvorfor falt kursene på New York-børsen mandag? Avslører kursfallet en dyperegående økonomisk endring?
· · De amerikanske aksjekursene har steget gjennom en periode på fem og et halvt år, men det har flere ganger vært svingninger. Da det for ikke så lenge siden ble klart at arbeidsledigheten i USA sank, og at lønningene lå an til å stige, begynte mange å frykte renteøkning og inflasjon. Det som er godt for samfunnet, kan være dårlig for børsen.
· · Mandagens kursfall settes ikke i sammenheng med stigende tall for sysselsettingen, men med lavere anslag for årets kapitalavkastning i mange viktige teknologibedrifter. Slike bedrifter - produsentene av bl.a. datautstyr og mobiltelefoner - har hatt noe av den samme rollen i 90-tallets økonomi som produsentene av elektriske forbruksvarer hadde på 20-tallet. Dersom nysalget av slike varer ikke holder seg tilstrekkelig stort, eller hvis asiatiske selskaper klarer å vinne større deler av markedene, så kan det få økonomien inn i en negativ spiral. Den kan begynne med fallende aksjekurser, følges av lavere investeringer og arbeidsløshetsskapende kostnadskutt, og ende opp i større fall i etterspørselen. Så kan man ha det gående.
· · Men vi står neppe foran et krakk av den typen man opplevde i oktober 1929, verken i USA eller i Norge. De alvorligste sykdomstilfellene i økonomien oppstår bare når det er for mange som tror sykdom er historie. Når vi vet vi kan bli syke, står vi oppreist gjennom en forkjølelse.