Sommerens bestselger

Av MARKUS MARKUSSON
«Er det mulig å gi ut en bestselger uten sex, humor, følsomhet, innsikt, karaktertegning og poeng?»
Slik spør Roy Greenslade i The Independent, og mange andre anmeldere er enige med ham i at Jeffrey Archers siste bok «The Fourth Estate» (HarperCollins, London) er uvanlig slett. Det er med undring en ser at den ligger på bestselgerlistene både i London og New York. Dette mestermakkverk leses altså nå i sommerukene i dekkstoler og svale verandaer, i hengekøyer og campingvogner, på flyplasser og fergekaier over store deler av den engelsktalende verden. Nok et eksempel på at dårlig smak selger best. Og her er 550 sider av det.
· · I norsk oversettelse ville tittelen på boka antakelig vært «Den fjerde statsmakt», men la oss håpe at det ikke kommer så langt. Handlingen har Archer tatt ut av virkeligheten. Hovedaktørene i romanen er to lett forkledte magnater i mediemarkedet: Robert Maxwell som ble funnet druknet ved sin yacht for noen år siden og Rupert Murdoch som stadig svinger seg i de svimlende høyder.
Boka er en nær beskrivelse av de to herrers eskapader og alt er med av oppkjøp og gambling og politiske intriger. Deres liv og levnet blir beskrevet med slapp og fantasiløs «dikterisk» frihet, men holder seg ikke langt unna fakta. At Maxwell underslo pensjonsfondet og at Murdoch ble satt under ydmykende kvinnelig formynderskap av sin hovedbank er med.
· · For folk som «kan» dette stoffet er det ikke mye spenning å hente her, men det er det neppe for andre lesere heller. Og det kommer av at Archer denne gangen har skrevet historien ut helt flatt, uten forsøk på innlevende nerve og mer enn noen gang uten stilistiske anstrengelser. Og altså, som antydet, er det uhyre tynt med sex, ingen vold og splatter, ingen poesi.
· · Så flyter Archer antakelig på sin fortid og sitt rennomé. For han har hatt berettiget og forståelig suksess med bøker og tv-serier som «Først blant likemenn» og skrevet mursteinsromaner som har fått langt bedre mottakelse. Han er dessuten berømt - eller beryktet - for urettmessig å bli beskyldt for innblanding i en sexskandale. Han fikk oppreisning for det, men måtte forlate stillingen som nestformann i det konservative partiet. Siden har han vært hyllet for sin veldedighet - og mistenkt for innsidehandel.
· · Men ikke noe av dette kan være grunn nok til at så mange mennesker i sommer strever seg gjennom pulp- industriens versjon av mediemogulenes operasjoner. Vi får slå oss til ro med at denne suksessen må være et nytt eksempel på at når det først begynner å rulle, så går det av seg selv i banalitetenes verden. Du behøver iallfall ikke ta av deg solbrillene for å lese denne boka.

© Dagbladet