Ap-ungdommen har tradisjon for å vise tenner mot statsråder og partiledere. Men på Utøya i går ble Thorbjørn Jagland tatt imot med strålende smil.

`Ny energi med Thorbjørn`

I sommer har Thorbjørn Jagland sittet på et skjær i sjøen, lest bøker og tenkt store tanker. I går kunngjorde vår kommende statsminister sine visjoner til den nye generasjon AUF-ere på Utøya. De tok vel imot ham. Men hvilken betydning kan Jaglands framtidsvyer få for norsk politikk?

Av ØYVIND TØNNESSON
Det som mer enn noe har vært arbeiderbevegelsens styrke i Norge, har vært evnen til kontinuerlig å organisere fram politikk. Organisasjonsarbeidet, fra klubbene på arbeidsplassene og partilagene i kommunene til Folkets Hus og partikontoret i Oslo, har vært det viktigste grunnlaget for Arbeiderpartiets maktstilling siden mellomkrigstida.
· · Andre deler av venstresida i Norge, og i andre europeiske land, har langt på vei manglet den maktbasisen som den tette koplingen av organiserte arbeidstakere og partipolitikere utgjør. De har i høyere grad måttet basere seg på den direkte appellen til velgere - med samfunnsanalyse, samfunnskritikk og visjoner om et nytt og bedre samfunn. Slike budskap har vært viktige også i Det norske Arbeiderparti, men her har de kanskje mer vært bindevevet mellom de organiserte enn skuebrød for mannen og kvinnen i gata.
· · I den perioden da Gro Harlem Brundtland har vært Arbeiderpartiets frontfigur, har det trauste organisasjonsarbeidet hatt trangere kår enn det hadde tidligere. Det skyldes mer den allmenne samfunnsutviklingen enn Gro som person. Endret sysselsettingsmønster og massemedienes utvikling er noe av det som sterkest har endret vilkårene for politisk virksomhet. Men også Gro har bidratt til den utviklingen som har funnet sted. «Dyktig» og «effektiv» er ord som passer bedre om henne, enn «visjonær» og «appellerende». Hun er en politiker man beundrer.
· · Det er ikke Thorbjørn Jagland. Men han blir svært godt likt, noe vi så tydelig da han i går gjestet AUFs sommerleir på Utøya. AUF-erne likte det han sa - om sine mål i miljøpolitikken, om utfordringene i fordelingspolitikken, og om at alle må få være med i «den lærende nasjonen Norge». De likte måten han sa det på også, og de likte å legge ham i en hengekøye, med blomsterkrans rundt hodet, da han var ferdig med å si det han skulle si. Om han likte å ligge slik selv, utstrakt for fotografene, er ikke så sikkert.
· · Populisme har Thorbjørn Jagland ingen sans for. Både han og Gro misliker at politikere bruker billige triks i jakten på støtte i opinionen. «Helhetlig politikk» ønsker de seg som varemerke. Under Gro har denne politikken blitt ført på pragmatisk vis, til næringslivets store tilfredshet, men til protester fra det politiske høyre og venstre. Når alle nå regner med at det snart blir Thorbjørns tur til å føre norsk politikk ut i livet, frykter noen, og håper andre, at det skal bli en politisk endring.
· · I realpolitikkens verden - den verden som består av enkeltsaker - er det neppe stor forskjell på Gros og Thorbjørns helhetlige politikk. Forskjellen er først og fremst den at Thorbjørn i høyere grad tilhører tradisjonen i arbeiderbevegelsen. Han har tro på at han ved å trekke opp noen politiske visjoner, ved å legge fram vyer for den norske samfunnsutviklingen, kan organisere fram politikk i et revitalisert Arbeiderparti.
· · En av visjonene som vakte begeistring på Utøya i går, går ut på at Norge skal dekke sitt framtidige elektrisitetsforbruk ved hjelp av fornybare energikilder. Dette er kanskje ikke så veldig visjonært - det er jo et kjennetegn ved det norske elektrisitetsforbruket at det allerede er basert på den fornybare energikilden vannkraft. Overbevisende for miljøbevegelsen, for den politiske opposisjonen, og overfor næringslivets ledere, blir en slik visjon først ved en grundig konkretisering, for eksempel ved at regjeringen setter i gang et program for satsing på vind-eller bioenergi.
· · Thorbjørn Jaglands framtidsvyer kan først og fremst få betydning ved at de styrker engasjementet i arbeiderbevegelsens organisasjoner. Visjoner på fordelingspolitikkens område kan også mobilisere engasjement i den politiske opposisjonen. Det vil politikken ha godt av.