Det hagler med gode råd og navn på visepresidentkandidater rundt Bob Dole. Førstevalget, Colin Powell, vil tale på landsmøtet, men neppe drive mye valgkamp for Dole.

`Gode råd er dyre`

ATLANTA (Dagbladet): Enhver amerikaner som stemmer republikansk og ennå ikke har sett «sine» navn på ei liste over Bob Doles visepresidentkandidater, har grunn til å føle seg mislykket. Til gjengjeld slipper dette mindretallet å føle seg som andrevalget etter tidligere forsvarssjef Colin Powell, som har sagt absolutt nei til jobben.

Av HALVOR ELVIK
Colin Powell har takket ja til å tale på republikanernes landsmøte til fordel for Dole. Det er akkurat nok til å unngå kritikk for å la kandidaten i stikken. Hvor mye valgkamp for øvrig Powell vil drive er høyst usikkert. Han tenker fire år fram i tida.
Mer eller mindre framtredende republikanere står i kø i prateprogrammene på TV for å gi offentlige råd om hvordan Dole kan redde sin hardt pressede valgkamp. Han følger noen av rådene, men hver ny meningsmåling har likevel vært en skuffelse som bare har produsert nye, gode råd. Etter hvert viser det seg jo at «rådgiveren» i TV-ruta også står på en eller annens liste over visepresidentkandidater, noe han kledelig beskjedent innrømmer mens han forsikrer at han ikke tror at Dole kommer til å ringe i august.
· · Forleden samlet Dole sine tidligere motstandere fra primærvalget til forsoningslunsj. Nå støtter de ham alle sammen, så nær som Pat Buchanan. Han takket pent nei til lunsjen av hensyn til sin egen valgkamp. Lamar Alexander klarte ikke å motstå enda noen minutter i rampelyset, og fortalte pressen at han hadde rådet Dole til å «være seg selv». Mange vil si at det er problemet, ikke løsningen.
Det var Lamar Alexander som tidlig i valgkampen lot seg fotografere ved siden av en bil fra sekstitallet på et bilmuseum, der han sa at Dole ble valgt til Senatet første gang da museumsbilen var ny.
· · Forrige mandag stilte ekteparet Bob og Elizabeth Dole opp i en time hos CNNs Larry King. Etter den seansen skrev den ganske giftige kommentatoren Maureen Dowd i New York Times at Liddy Dole «skremmer meg». Liddy klappet Bob beskyttende på armen som om han var en lett forvirret pappa, avbrøt mannen midt i resonnementer, avsluttet setninger for ham og hjalp ham på rett spor. Seerne kunne lett forestille seg hvordan Liddy Dole ville styre en president Dole gjennom regjeringsmøter i Det hvite hus. Problemet er at Dole på sine valgmøter har lovet velgerne at Liddy er det motsatte av Hillary Clinton. Men på «Larry King» framsto Liddy nærmere Hillary-karikaturen enn originalen selv.
· · Nå håper alle republikanerne at valget av visepresidentkandidat er det som endelig vil gi Doles kandidatur vind i seilene. Favorittsporten er derfor å veie gode og dårlige sider til personene på ymse lister, men først etter å ha beklaget at general Powell ikke vil stille. Effekten er ødeleggende. Den ene gode kandidaten etter den andre får stempel som et andrevalg etter Powell.
Det er et hovedproblem knyttet til en kandidat som Colin Powell: Dole risikerer å havne i skyggen av sin nestkommanderende. Velgerne kan komme til å spørre «hvorfor er det ikke den andre som er kandidaten?». Med de økende problemene Dole nå har i valgkampen, er faren stor for at han havner i skyggen av visepresidentkandidaten, uansett hvem han velger av oppegående og vellykkete republikanere med god helse, en generasjon yngre enn ham selv.
· · Spekulasjonene har fått holde på så lenge at visepresidentkandidaturet risikerer å bli et antiklimaks, uansett hvem det blir. I øyeblikket er det Bill Clintons evne til å ødelegge for seg selv som har størst mulighet til å redde valgkampen til Dole. Milliardær Steve Forbes møtte fram til forsoningslunsjen, og sa etterpå at han likte slagordet til Dole: «En bedre mann for et bedre Amerika.»
· · Men en annen «rådgiver» trodde at det eneste som kunne få Dole på banen, var at han lanserer sin regjering fra nå og fram til valgdagen, ett navn i uka. Sammen med den utvalgte kunne da Dole sette dagsordenen på det saksfeltet som den utpekte ville få ansvaret for. Haken ved forslaget er det samme som ved listene over visepresidentkandidater: Skulle ikke Dole selv være den mest effektive målbæreren av sin regjerings politikk?
Jo, han skulle ...