De skjulte mengder

Av DAG KULLERUD
Søndag 30. juni en gang mellom klokka 12 og 12.30 klarte en radiostemme å vinne min oppmerksomhet. Han sa at omkring 100 000 læstadianere var samlet til stevne. Hundre tusen? Det var dagen for Roskildefestival, Kalvøyafestival, Bjørnsonfestival og alskens trendy hipp og hopp-festivaler. Hundre tusen læstadianere? Hørte jeg riktig?
Ja! Søndag 30. juni viste trafikktellinger at 70 000 gammellæstadianere var på vei til vanlig høymesse i Alajarvi noen mil sør for Wasa i Finland. Læstadianerfestivalen samlet 100 000 mennesker i de fire dagene den holdt på, og var altså større enn Roskildefestivalen. Men hvor leste eller hørte vi om dette? Ingen steder! Unntaket var denne reportasjen fra en oppmerksom NRK-medarbeider. Hovedstadsavisene i det sørlige Norden var stinne av Roskildes ungdom. I Norge fylte Kalvøya også godt opp i spaltene.
· · Til andre stevner blant læstadianerne møter til sammen ett hundre tusen på Nordkalotten i løpet av sommeren. I Skibotn som har 1000 innbyggere, møtes 10 000. De tilhører kulturlivets skjulte mengder, de som året rundt går trofast i sine foreninger og som uten den minste oppmerksomhet i riksmediene får bekreftet styrke og tilhørighet i store og små mønstringer sommerstid.
· · Dette gjelder for flere andre grupper også. Hvor mange fikk med seg den 10. Landsfestivalen i gammeldans under larmen fra Moldejazzen? Et fyldig referat i Nationen forteller oss at gammeldansens venner samlet 11 000 på Fagernes, ikke så langt unna det reelle tallet på festivaldeltakere i Molde.
· · Eksemplene er mange og poenget er dette: Beretningene fra sommerfestivaler, kjendisspekkede sommerrevyer og litterære elitetreff blender for hverdagsfolkets kulturelle sommertreff, de hundrede organisasjoner og foreningers stillferdige arangementer. Kjøp en bunke med lokalaviser en dag og du vil oppdage dem; til sammen utgjør de kulturlivets skjulte mengde.
· · Bildene fra Roskilde, Quart-festivalen i Kristiansand og Molde forfører oss bort fra dette: Det ligger trolig større kulturell og framtidig bærekraft i musikkorpset, avbildet med foreldre før den store sommerturen til Danmark.
· · Jeg vil neppe kunne påta meg å snakke like varmt om den læstadianske bevegelsen, men den 30. juni fikk jeg en påminnelse om både egen uvitenhet og den kulturelle virkelighetsbeskrivelsens ofte begrensede horisont, for det er å håpe at det er av uvitenhet vi ikke har fått vite om sommerens største arrangement i Norden ...

© Dagbladet