Bombeattentater blir mer og mer vanlig verden over. Små og store bomber sprenges, både for å drepe og skremme.

`Bomber på mote`

«Bombeattentat i Pakistan», «Ny ETA-bombe i Spania», «Bombe mot buss i Moskva», «TWA-flyet kan ha blitt sprengt av bombe». Dette er bare noen av overskriftene som har versert i norsk og utenlandsk presse de siste dagene.

Av JAN-ERIK SMILDEN
Bomber i alle fasonger smeller så godt som daglig ett eller flere steder rundt om i verden. Politiske terrororganisasjoner, kriminelle mafiagrupper og utilregnelige enkeltpersoner sprer redsel og død rundt seg. Verdenssamfunnet står stort sett maktesløst. Selv ikke supermakten USA kan verne seg mot bombeterror, det har en rekke attentater mot amerikanske mål vist. Tidligere i sommer måtte 19 amerikanske soldater i Saudi-Arabia bøte med livet. Nå går spekulasjonene høyt om ikke også flystyrten ved Long Island i forrige uke, der 230 mennesker ble drept, var sabotasje.
· · Ingen «seriøse» organisasjoner har tatt på seg ansvaret for TWA-tragedien, og mange mener at terrorteorien dermed svekkes. Men det behøver slett ikke være tilfelle. Den internasjonale isoleringen av land som Iran og Libya viser at det koster dyrt å være sponsorstat for terrorister. Derfor er det ofte bedre å holde kjeft. Skremselseffekten er der uansett. Så lenge årsaken til forrige ukes flystyrt i USA ikke er klarlagt, hviler frykten for eventuelle nye terroraksjoner ikke bare over amerikansk, men også over store deler av verdens luftfart for øvrig.
· · En bombe kan være så mangt. Selv den største amatør kan få det til å smelle - med de alvorligste konsekvenser. Den 500 kilos bilbomben som tok livet av 168 mennesker i Oklahoma i fjor, var lagd av kunstgjødsel og diesel. Hvem som helst kan sette seg foran sin datamaskin og gå ut i det nå så berømte cyberspace for å hente seg den nødvendige informasjon om «bombe-oppskrifter». Framtidas store skrekkscenario er at internasjonale terrororganisasjoner skal kunne lage atombomber, kanskje til og med bærbare.
· · Enkelte bombeattentater har krevd hundretalls eller ti-talls liv, men hensikten er ikke alltid å drepe. Bombekampanjen som den baskiske separatistbevegelsen ETA denne sommeren gjennomfører i Spania, har ikke som mål å ta liv, men å skremme turistene vekk - for å skade Spanias økonomi. Slik var det også da ETA drev bombeterror på den spanske Solkysten på midten av 80-tallet. At en belgisk turist da ble drept var ikke planlagt fra ETAs side, belgieren forserte en politisperring i ren nysgjerrighet. ETA-bomben som skadde et 30-talls personer på flyplassen i Tarragona for noen dager siden, skal ha eksplodert på feil tidspunkt, blir det påstått. Det kan nok være riktig, men å la voksne eksperimentere med bomber er neppe mer tilrådelig enn å la barn leke med fyrstikker.
· · Selv om mange bomber er svært så amatørmessig lagd, kan det ligge sofistikert planlegging bak. Noen ganger er attentatene målrettet, andre ganger vilkårlige. Hensikten er stort sett den samme. Når en palestinsk selvmordsaktivist binder fem kilo dynamitt rundt kroppen og sprenger seg sjøl og uskyldige busspassasjerer i lufta i Israel, handler han på ordre - med løfte om å komme til paradis på luksusklasse.
· · Vinterens bussbomber i Israel førte til stans i fredsprosessen med PLO og var også en god del av årsaken til at statsminister Shimon Peres tapte valget i slutten av mai. Nå hevder russisk politi at også tsjetsjenske separatister har begynt å bruke bussbomber som politisk våpen. Det er umulig å kroppsvisitere samtlige passasjerer som går på et kollektivt transportmiddel, det være seg i Russland, USA eller Israel.
· · Det er den politiske terroren som får de fleste oppslagene, men kriminelle bander tar også i stadig sterkere grad bomber i bruk mot sine uvenner. Det ser man ikke minst i Russland. I et ellers så fredelig land som Kypros gjøres feider av og til opp ved å sprenge «fiendens» tomme bil i lufta. En dag kan også det gå riktig galt.
· · For de etterlatte etter TWA-tragedien er tapene like store enten flyet styrtet som resultat av en terroraksjon eller ikke. For det amerikanske samfunnet vil de psykologiske virkningene være enorme, om bombeteorien slår til. Ikke minst i disse OL-tider.