Padlerens tro på Respira

Av DAG KULLERUD
Historien om padleren Ribe og hans Respira bør komme høyt på idrettsledere og politikeres dagsorden etter OL, ikke som dopingsak, men som uttrykk for en kultur der idrettsutøverne like mye er marionetter som helter. I Ribes troskyldige forklaring ble idrettsledernes ansvar desto tydeligere.
Ironisk nok har naturproduktet Respira et navn som har med det å puste å gjøre; respirere betyr å puste, mens respirator er et vitalt åndedrettsapparat. I padleren Ribes historie avsløres en idrettsbevegelse med alvorlig pustebesvær. I vinnerkulturens og framskrittstroens navn tiltar kunstmidlene og kapitalinjeksjonene, de lovlige som ulovlige. Professor Arne Martin Klausen sa her i avisa i går at OL og idretten ikke er noen moralsk og samfunnsreformatorisk kraft, snarere et speil for andre makt- og styringssentra.
· · Om dette er riktig har ikke bare idretten et problem, men samfunnet overhodet, fordi idrettens grep på flertallet av oss er enormt, dens betydning for barn og ungdom kan ikke overvurderes. Og det er her mistanken melder seg, har dagens idrettsledere vilje og evne til å forholde seg kritisk til utviklingen ut over den enkle moralisme som sier at det er stygt å dope seg og jukse? Jeg er i tvil, likeså om politikerne våger å røre ved den idrettslige hellighet.
· · Her er et par aktuelle eksempler som illustrerer idrettens utvikling: Den danske sykkelrytteren Bjarne Riis vant Frankrike rundt. Han har postadresse i Luxembourg og representerer et tysk lag og firma. Dette tyske laget har en belgisk direktør. Det er med andre ord bare retorikk og fødselsattest som kan knytte rytterens prestasjon til Danmark. Da to herrer fra Fotballforbundet var i TV-studio for å foreta trekning, snakket de utelukkende om Coca-Cola Cup, ikke om NM. Rent bortsett fra at det virket dumt og påtatt, er det et utrykk for forandring, men ser fotballforbundets ledelse at dette er mer enn en språklig endring?
· · Padleren Ribe trodde på et produkt som en kjent kvinnelig idrettsutøver drev reklame for. Hun var raskt ut med mistro til Ribe. Det falt henne ikke inn at det kunne være noe galt med produktet, hun var altså produktets representant og ikke en idrettskollega. Slik ble de begge marionetter. For noe annet. For hva?
· · Spørsmålet roper ikke etter fortid og gamle idealer, men etter en kritisk vurdering av hva og hvem som styrer idretten - og i hvilken retning. Det er dette historien om padlerens tro på Respira handler om.

© Dagbladet