Gamle Olav i en ny tid

Av TONE MYKLEBOST
Ute i befolkningen finnes det en vilje til gjentakelse av gamle ting, gamle ritualer, sa professor Asbjørn Aarnes i Dagbladet fredag, og mener denne ekte etiske søken etter verdier gir seg mange uttrykk.
Dagens økende interesse for olsokfeiring er kanskje nettopp et uttrykk for nåtidsmenneskers søken etter verdier.
De mange kirkespillene som de siste årene har poppet opp overalt i landet og den store interessen for Olav den hellige har kanskje en dypere mening enn bare en anledning til fest.
· · I middelalderen var olsok den største norske kirkefesten. Da feiret man Olav den helliges død med stor innlevelse. St. Olav ble dyrket i hele Norden, folk strømmet til Nidarosdomen der Olavsskrinet ble båret i prosesjon gjennom den mektige katedralen under salmesang. Også i England, Tyskland og enda fjernere land ble han feiret.
At Olav den hellige var en fascinerende skikkelse, er det ingen tvil om. «Ingen annen nordmann har satt så sterke og varige spor gjennom norsk historie som Olav den hellige,» innleder Lars Roar Langslet sin bok om Olav den hellige. «Eller enda mer presist sagt: Ingen nordmanns død har fått så enorme ringvirkninger, i statsstyre, rettspleie, kirkeliv og folketro her hjemme, ja, langt utover Norges grenser.»
· · For det er ikke hans fødsel, men hans fall på Stiklestad 29. juli 1030 vi feirer. Olav Haraldsson hadde tatt mål av seg til å samle Norge til ett rike og å kristne landet. På Stiklestad møtte han sine overmenn. Men paradoksalt nok: Hans nederlag blir vendt til seier for de to sakene han kjemper for. Kong Olav fikk status som hellig, for da han ble gravd opp heter det i Snorres «Olav den helliges saga»: «... hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet.»
Bare i Norge og på Færøyene regnes olsok som en nasjonal festdag. Selv om vi altså etter hvert kan varte opp med flerfoldige kirkespill om Olav den hellige, kan vi ikke måle oss med våre naboer på de bitte små øyene i vest.
· · På Færøyene har olsoktradisjonen alltid vært et sterkt innslag. Dette er festen over alle fester, der hovedstaden Torshavn eksploderer av livsglede, mennesker, farger og dans. Over 30 0000 festkledde samles, mer enn det dobbelte av folketallet ellers. Her synges, danses og tevles det i middelaldersk ånd til den årle morgen.
· · Olavsgildene begynte sin årsfest på den første olavsdagen og festen skulle vare «så lenge som gildebrødrene vil og ølet rekker», heter det. Nordmenn, hold dere innenfor skjenkeringen.

© Dagbladet