Peter Ludwig - kakao og kunst

Av HARALD FLOR
Den tyske storsamleren Peter Ludwig er død - 71 år gammel. Navnet vil fortsatt være knyttet til et internasjonalt imperium av museer og samlinger, men den personifiserte og selvfikserte maktfaktor blir nå borte fra kunstscenen.
Millionærsønnen Ludwig skrev sin kunsthistoriske avhandling om «Picassos menneskebilde», og fikk nok impulser til sitt eget esende ego fra emnet. Ekteskapet med studiefellen Irene Monheim - arving til et tysk sjokoladedynasti - ga større grunnlag for å spille en annen rolle enn den faglige innenfor kunstlivet. Dermed begynte Ludwig sin kontroversielle karriere som industrialist innenfor kakaonæringen og storgrossist i kunstbransjen.
· · Han startet tradisjonelt og økonomisk trygt med illuminerte middelaldermanuskripter, men oppdaget under sine forretningsreiser i USA utover 60-åra at den samtidige popkunsten var på stigende kurs. Skjønt ikke i samme økende grad på europeisk grunn. Dette bildet ble endret gjennom hans store innkjøp av Manhattan-malerne, og i dag danner deres arbeider noe av grunnstammen i det gigantmuseum som bærer storsamlerens navn - Museum Ludwig i Køln.
· · Superrealismen ble det neste beite han kastet seg over, og Neue Galeri i hjembyen Aachen sto fram som museal hovedbase for det fotografisk fokuserte maleriet. Dette i motsetning til andre museer, som stilte seg kritisk til den ofte kommersielt anlagte billedformen. Ludwig kjøpte i så store kvanta at noe ville stå seg for ettertida.
· · I galleriverdenen gikk han for å være altetende, men smaken for kunst var koblet til en dreven forretningsmessig sans. På 80-tallet krysset kristeligdemokraten Ludwig sektorgrensen og den offisielle kulturkløften til DDR, og kom tilbake med kontrakter om sjokoladeproduksjon for markedet i øst og alt som gjaldt av de ledende offisielle malerne. For de sistnevnte ble det opprettet et eget kunstinstitutt i Ruhr-byen Oberhausen, etter at Køln sa nei til denne delen av Ludwig-samlingen.
· · Samme deal skjedde med sovjetiske partnere i Bresjnev-tida, og Ludwig og frue lot seg hyppig dekorere av myndighetene og portrettere av de fremste malerpampene i øst. Usmakelig nok ville ekteparet ha sin dobbeltbyste utført av Hitlers glemte favorittkunstner - Arno Breker - plassert i Museum Ludwig, og de utførte tysk middelalderkunst via et bankhvelv i Sveits til Getty-museet i USA. Det siste ga 200 millioner i gevinst, men ytterligere tap av omdømme.

© Dagbladet