Myten om Little Bighorn

Av MARKUS MARKUSSON
Alle nasjoner strever med minnet om dem som skapte deres historie. Gamle helter blir til imperialistiske undertrykkere, og de som en gang ble sett på som nasjonalistiske banditter og etniske oppviglere får helteglorien i en nyere tid. Cecil Rhodes, Lord Kitchener, Henry Morton Stanley, general Westmoreland - det vrimler av dem.
Amerikanerne blir aldri ferdige med Crazy Horse, Sitting Bull og spesielt ikke general George Armstrong Custer. Det kommer stadig nye bøker om han som for 120 år siden tapte slaget mot indianerne ved Little Bighorn i Montana. Han er helt og banditt og forkjemper for det gode og det onde etter hvert som den moralskhistoriske pendelen svinger og avhengig av hvem som snakker.
I Newsweek diskuteres amerikanernes fascinasjon av denne historien. I de perfekte 70-årene ble Custer karakterisert som sinnssyk. «Custer døde for dine synder,» het en bok der han ble kalt præriens Eichmann. Seierherrene ved Little Bighorn har også gjennomgått varierende faser av beundring og forakt.
De seirende folk vil gjerne av samvittighetsgrunner bygge formildende myter om de slagne og undertrykte. I våre dager nyter de såkalte etniske folkegrupper godt av det. Som de bevæpnede erobrerne tvinger mytemakerne seg på historien og dens aktører. Noen svake røster hevder at Custer & Co. dro mot vest for å finne nye muligheter, ikke nødvendigvis med undertrykkelse av andre folkeslag som dominerende motiv.
· · Og de amerikanske indianerne er verken de første eller de eneste folkeslag som er fordrevet fra sitt land i utviklingens og framskrittets navn, men de var de første som fikk sin historie nitid tegnet ned i sagn, eventyr, seriøse historiske verk, tegneserier og først og fremst Hollywood-filmer. Dermed kan det bli så som så med historiens korrekthet, og la oss forlate Newsweek og legge til nok en tvilsom fotnote til Custer-biografien:
· · Nylig bygde de nytt rådhus i Little Bighorn. En lokal kunstner fikk i oppdrag å dekorere festsalen. Han skulle male en frise øverst på tre av salens vegger og valgte som motiv general Custers siste ord. Da han var ferdig, kom borgermesteren og hans råd for å beundre. De så makrellstimer på blå himmel med hvite skyer imellom på den første veggen. De to neste veggene var dekorert med rekker av kopulerende indianere. Da borgermesteren spurte hva Custers siste ord var, svarte kunstneren:
«Holy mackerell, look at all those fuckin' indians.»

© Dagbladet