Krangler om Levinas' arv

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE
Den franske filosofen Emmanuel Levinas' arkiver risikerer nå å ende i USA, på grunn av en arvekrangel mellom hans to barn. En gruppe intellektuelle, med Jacques Derrida i spissen, vil for enhver pris forhindre at det skjer med verket til en stor filosof i det 20. århundre.
Emmanuel Levinas ble født i Litauen, bodde en stund i Ukraina, men levde og arbeidet i Frankrike, der han først ble virkelig anerkjent på slutten av sitt liv. Han døde i 1995. Levinas introduserte Heidegger i begynnelsen av 30-åra og oversatte Husserl, som han var elev av. Hans filosofi er inspirert av jødisk religion og livssyn, uten å være religiøs. Det originale ved Levinas er måten han knytter sin egen tanke til andre filosofiske retninger på. Han er europeisk. Derfor synes hans franske kolleger det ville være tragisk om hans etterlatte verk skulle havne i USA.
· · Det ønsker datteren Simone Hansel. Hun og hennes bror Michaël Levinas kjemper om den moralske retten til farens verk. Ifølge loven har en forfatters arvinger eller testamentfullbyrder monopol på verket. Like før han døde, ga Emmanuel Levinas denne retten til Michaël. Simone protesterer på det sterkeste. Faren led på den tida av Alzheimer. Simone Hansel går rettens vei for å få testamentet erklært ugyldig.
· · Det er ennå ikke fastsatt noen dato for rettssaken. Det er heller ikke laget en komplett oversikt over hva Emmanuel Levinas etterlot seg. Det kan like gjerne være ikke utgitte bøker eller brev, som ubetalte telefonregninger, skriver avisa Le Monde. Forleggeren Jér�ome Lindon er skeptisk. For ham dyrkes ikke utgitte bøker altfor mye. Det kan være at forfatteren selv ikke ville utgi dem, advarer Lindon. Og om det nå finnes en perle i Levinas' skrivebordsskuff, kommer ikke den til å endre hans ry. Boka «Talmud-lesninger» har ikke solgt i mer enn noen tusen eksemplarer på 20 år. Forskerne vil uten tvil ha mer glede av arkivene enn publikum.
· · Michaël vil donere verket til Instituttet for moderne utgivelser, IMEC. Han vil danne et fond, som skal bevare verkets integritet og sørge for at det blir i Frankrike. Simone synes faren fortjener bedre enn IMEC. Avdelingen for jødiske studier ved et amerikansk universitet i Nord-Carolina vil opprette et Emmanuel Levinas data-arkiv som alle vil ha adgang til. Simone nøler, for hun vil tross alt ikke gå imot sin brors vilje.
Foran denne «skremmende utviklingen i en familiekonflikt» har Derrida og andre intellektuelle tatt affære - i kjent, opphisset stil. For dem hører fransk ånd hjemme i Frankrike.

© Dagbladet