De burde være godt vaksinert, men selv de bortskjemte pampene rundt Juan Antonio Samaranch som var langt unna bomben i OL-parken, er rystet etter tidenes messe-OL.

`Aldri mer Atlanta`

ATLANTA (Dagbladet): «Aldri, aldri mer.» Atlanta-OL har skremt de olympiske pampene som valgte den amerikanske vekstbyen framfor Athen til OL 100 år etter de første moderne olympiske leker. Framtidige arrangører vil ikke få lov til å selge rettigheten til lekenes «offisielle løksaus» med olympiske ringer.

Av HALVOR ELVIK
Selv de grundig bortskjemte og virkelighetsfjerne menn i IOC er blitt rystet langt inn i plysjen over det kommersielle karnevalet i Atlanta. De moderne olympiske leker basert på inntekter fra sponsorer, er bygd opp på eksklusivitet. I Atlanta har hovedsponsorene betalt 265 millioner kroner for å få lov til å pynte seg med OL-ringer.
· · Men OL-entreprenøren Billy Payne lyktes ikke helt i de innerste styrerommene øverst i skyskraperne. Atlanta-OL klarte ikke å tjene penger som «idrettens Ferner Jacobsen». Payne la om til en Dressmann-variant, og de eksklusive ringene kom på salg, til NÅ!-pris og stykket opp i billigere biter. Med Coca-Cola i ryggen klarte Billy Payne å overbevise pampene om at Atlanta og ikke Athen var rett plass for 100-årsjubileet. Etter den beslutningen kan IOC egentlig bare skylde på seg selv.
· · Målet for Billy Payne var ikke å arrangere et jubileums-OL med historisk sus der de ypperste idrettsprestasjoner gjennom hundre år kunne krones med nye høydepunkter: Michael Johnsons verdensrekord på 200-meter, Donovan Baileys på 100-meter. Ved disse lekene ble dette en kjærkommen bonus, men det var aldri hovedmålet i Payne-modellen. Den mest ettertraktede rekorden i Atlanta-OL ble satt lenge før idrettslekene begynte. Den kom da Payne gjorde opp regnskapet etter salg og billigsalg, og satte inntektsrekord.
· · Da han i et TV-intervju på fredag ble konfrontert med kritikken av handelsmessepreget ved lekene, gikk han til motangrep og sa at «vi lovet et OL uten tilskudd av skattebetalernes penger». Det var målet, og målet ble nådd.
I stedet kunne målet for eksempel ha vært «å gi verden de flotteste idrettsleker på hundre år, til ære for verdens millioner utøvere».
· · For seint innså IOC at det var en feil å gi lekene til Billy Payne. Formelt var det Atlanta som søkte og fikk OL, men straks etter tildelingen av lekene havnet Payne i krig med myndighetene i Atlanta, som bare fikk utgifter og ingen inntekter av kalaset. Derfor vil pampene nå vedta regler der arrangørbyens borgermester leder OL-komiteen og der regjeringen i vertslandet stiller økonomisk garanti slik at en viss verdighet kan gjenopprettes. Både Nagano og Sydney har vært her og lært hvordan de ikke skal arrangere sine leker.
· · Når den olympiske løksausen er ute av hyllene, vil nordmenn huske OL i Atlanta for ansiktet til Vebjørn Rodal da han vant 800-meter på olympisk rekord. Amerikanere vil huske ansiktet til Michael Johnson idet han ser sin fantastiske verdensrekord på 200-meter lyse fra tavla. Franskmenn vil huske dette OL på grunn av Marie-José Pérec, og kanadiere vil se for seg ansiktet til Donovan Bailey idet han setter sin verdensrekord på 100-meter.
· · Men alle vil også huske Atlanta for den hjemmelagete rørbomben som drepte Alice Hawthorne og såret 111. Den ga Atlanta-OL en uopprettelig knekk, og USA et alvorlig sjokk.
Den konservative amerikanske Kongressen ble så rystet at den fortet seg og vedtok kraftigere antiterrorlover enda før det blir klart om det kanskje bare er en ensom, oppmerksomhetssøkende mann som står bak. Det spiller egentlig ingen rolle, for reaksjonen i Kongressen er en refleks av den voksende utryggheten i det amerikanske samfunnet som beveger seg bort fra frihet under ansvar og over til frihet til å gjøre hva du kan betale for, uansett konsekvenser.
· · Der går det en linje fra et OL som blir en hylende salgsmesse i stedet for en jubileumsmarkering, til et samfunn som vil støtte en voksende utrygghetsfølelse i folket ved å erstatte det sosiale sikkerhetsnettet med «frihet» til å kjøpe seg individuell trygghet i form av nabolag med vakt og vernemur.