Hamsuns ånd

Av CHRISTOPHER HALS GYLSETH
På Hamarøy er det godt å være. I det som må regnes blant Norges vakreste naturomgivelser, samles annethvert år tusenvis av mennesker på et lite sted i Nordland - med Knut Hamsun som sitt felles referansepunkt.
Med tanke på landets eksplosivt økende festivaler - og deres sterkt varierende eksistensberettigelse - framstår Hamsun-dagene som et svært oppegående tiltak. Man kommer riktignok ikke hit med forventningen om å lære spesielt mye nytt eller oppsiktsvekkende, men det er da heller ikke poenget. Det hele har egentlig mer med stedet i seg selv å gjøre - med stemninger og blodets subjektive logikk - å gjøre, selv om også logikken i seg selv ivaretas.
På litteraturseminaret - Hamsun-dagenes ryggrad og intellektuelle alibi - foreleses det over et bredt spekter av emner. Hit kommer kremen blant Hamsunkjennere for å foredra om sine respektive spesialemner. Selv om de fleste stier er opptråkket i tilfellet Hamsun, så finnes det åpenbart alternative vinklinger. Blant disse ser det ut til at sammenstilling mellom Hamsun og andre markante kulturpersonligheter kan bidra med nye åpninger. Dette ble poengtert av danske Hans Petter Thøgersen, som foreleste om Hamsuns forhold til Georg Brandes. Han understreket nettopp problemene med å finne nytt stoff - samtidig som han pekte på at personsammenlikningen kunne tilby noe til sultne forskere.
Samtidig er det befriende å befatte seg med Hamsun uten at vår alles forterpete krigsdebatt enda en gang skal overskygge det hele. Som seg hør og bør blir den likevel nevnt under Hamsun-dagene, siden en liten repetisjon aldri er av veien. Men vi har - takk og lov - sluppet unna større anfall av det professor Atle Kittang har kalt «influensa på norsk», altså forholdet Hamsun-nazismen.
Men Hamsun-debatt blir det jo uansett. Nå dreier den seg om noe som faktisk også - på rekordtid - har rukket å bli ganske forterpet: Hamsun-senteret. Uansett mer eller mindre meningsfulle kontroverser i media, er det på selve stedet lett å få forståelse for lokalbefolkningens motstand mot forslaget. Paradoksal er det dessuten at garden Hamsund - dikterens barndomshjem - samtidig faktisk står der og forfaller hinsides beskrivelse.
Men dette er tross alt underordnet. Det sentrale er at man under Hamsun-dagene fornemmer en genuin stemning, en ekthet både inne og ute, for å si det slik - som er helt spesiell, og som gjør arrangementet til det det er. Dette fornemmer du i foredragssalen, eller også når du står ute ved det pittoreske og gjestfrie Tranøy fyr og ser mot Lofotveggen. Kall det gjerne Hamsuns ånd, om du vil.

© Dagbladet