Hells Angels som kunst

Av HARALD FLOR
I dag er Hells Angels synonyme med medias hyppige bilder av voldskriminalitet på nordisk grunn. Men i 1968 var det en 26-årig svensk maler som satte fokus på og skapte debatt omkring skandinavenes forgjengere blant de kaliforniske motorsykkelgjengene.
John-E Franzén sjokkerte et hjemlig kunstliv i vrede mot USAs skitne krig i Vietnam, med å stille ut kjempemaleriet «Hells Angels of California, United States of America» - som straks ble innkjøpt til Moderna Museet. Motivet av de motorisertes outsiderkultur var dramatisk som et salongmaleri fra 1800-tallet, en billedtype som datidas franskmenn kalte «Un grand Machine». To avkledde kvinner i forgrunnen - den ene like blottet som i realisten Courbets utfordrende og 100 år eldre «Livets kilde» - og den skinnkledde gruppa blant syklene bak.
· · I ei nyutkommet bok om Franzén fra Raster Förlag beskriver Douglas Feuk maleriet som «en tragisk bild». Det skyldes ifølge ham mer den malte undergangsstemningen enn motivets tvetydige aktualisering av bakkanaler og voldtekter fra kunsthistorien. Mørket ruger bak skikkelser og sykler, og aktørene står bortvendte eller beskyttet bak solbriller mot ethvert innsyn utenfra. Motivet kan synes like lukket som dagens motormiljøer.
· · Bokas andre forfatter - Ulf Linde - spør seg hva det var som fikk en ung kunstner til å bruke tre år på prosjektet. Linde svarer selv at Franzén gjennom åra foran lerretet synes å ha viet «Hells Angels»-maleriet «samma drömska omsorg som han skulle ha ägnat en Harley-Davidsson». Maleren hadde for øvrig demonstrert sitt fetisjistiske forhold til motorsykkelen ved å stille ut sin egenkonstruerte chopper foran et seks og en halv meters maleri av en Cadillac Eldorado i 1966.
· · Bildet av bilen var ikke bare en hyllest til raggarkulturens Rolls Royce, men framstår med sin åpne dør mot kupeens myke forseter som et bilde på den nye frihet den motorfrelste Franzén så i USA-kulturen. Myten om easy riderne innenfor Hells Angels må ha personifisert denne forestillingen, før han dro over Atlanteren på sin moderne «Voyage Pittoresque». Fascinasjonen fins også i det finpenslete kjempemaleriet. Strøkene er under full teknisk kontroll, men «maskineriet» - basert på ulike fotografiske forelegg - passer ikke ordentlig sammen. Marerittet invaderte myten om Den amerikanske drømmen, og kan nå leses som en dyster forutaning om helvetesenglenes inntog i Norden.

© Dagbladet