Renessanse for Lagerlöf

Av TONE MYKLEBOST
Først var det Undset, så var det Hamsun og nå er det altså Lagerlöf. Alle er de nobelprisvinnere og alle er de gått til filmen. I løpet av kort tid er enten bøker eller liv overført til filmduken. Hedersforfatterne trekkes fram i lyset igjen, hele forfatterskapet får en fornyet interesse og vi selv får en gyllen sjanse til å lete fram klassikere som er blitt forsømt i livets strie bokstrøm. I øyeblikket er det Selma som er i skuddet. Etter at Bille August kastet sine filmøyne på forfatterinnens bok «Jerusalem», opplever vi den reneste Lagerlöf-renessanse.
· · Vi åpner ikke en avis uten å møte Maria Bonnevies klare blikk og begeistring for Bille som har lært henne alt. Selv er Bille relativt taus. Nyutgivelser dukker opp i Sverige og Danmark, og også i England har man kastet seg på Lagerlöf-bølgen. Her hjemme kommer «Jerusalem» på Cappelen allerede 19. august - fem dager før filmpremieren, mens Den Norske Bokklubben presenterer boka som sitt bidrag litt seinere på høsten. Forlaget Oktober svinger også med; Lagerlöfs «Keiseren av Portugalia» kommer i deres nordiske klassikerserie i måneden oktober.
· · Selma Lagerlöf, som var den første kvinne og svenske som fikk Nobelprisen, banet seg før århundreskiftet vei inn i de svenske hjerter med sine fantasirealistiske og sjelfulle bøker. Etter hvert erobret hun også verden.
Stoff til bøkene hentet hun ofte fra sine røtters Värmland, og debuterte gjorde hun i 1891 med «Gösta Berlings saga». I 1899-1900 kom hun til Jerusalem der hun traff en gruppe bønder som hadde utvandret fra Dalarna etter en religiøs vekkelse. Boka «Jerusalem» kom i 1901-1902 og baserer seg på virkelige, delvis selvopplevde hendelser som uttrykker tidsalderens ideologiske konfliktstoff og gammellivets undergang. Dette er av de europeiske verker som signaliserer århundreskiftet og går i dybden med en fortellerkunst som forener både realisme og myte med en myndig, rolig, men også overraskende replikk.
· · I dag er Lagerlöf skremmende aktuell i sin nærmest profetiske skildring av Jerusalem. Vårt daglige TV-bilde viser de samme redsler, fanatisme, rasisme, kolonialisme, elendighet og rikdom, prakt og nød. For en filmskaper må historien om Ingmar-slekten, livet og vekkelsen i Dalarna og «murer av gull og porter av brent glass» i «Jerusalem» være gull verdt å jobbe med. Et mer visuelt stoff skal man lete lenge etter. Også mot kreves det for å gå løs på en slik utfordring. Det har Bille, og vi håper og tror han har gjort en god jobb.

© Dagbladet