Halvgått kammerløp

Av STÅLE WIKSHÅLAND
STAVANGER (Dagbladet): Det føles rart å dra fra Stavanger, nå når kammermusikkfestivalen virkelig er i ferd med å ta av. Både hos publikum og utøverne seg imellom.
Søndag kveld i Stavanger domkirke for eksempel, henimot midtnatt, på Gregor Zubickys og Truls Mørks lille Schubertiade et forsøk på å introdusere tyske Lieder for tilhørere som knapt ville ha drømt om å løse billett til den slags i en ordinær sesong. Publikum går av skaftet, og vil slett ikke gå når de fire sangerne tar farvel.
For min egen del sitter jeg aldeles henført av pianistene. Barry Douglas, for eksempel, med en hale av virtuose innspillinger i stort format etter seg. Hvorfor har ingen tidligere eksponert ham som her, i subtil utforskning av dramaet i de mest finstilte nyanser? Eller Boris Berezovsky, pianisten som jeg aldri hadde hørt om før, med det bløteste anslaget siden Murray Perahia, som tilsynelatende helt uanfektet rister de mest sinnssvake passasjer ut av ermet?
· · Det har vært flere slike oppdagelser underveis, av musikere som føyer nye fasetter til førsteinntrykket, gjennom samspill i skiftende besetninger. Selv har jeg blitt overrumplet av den unge danske cellisten Henrik Brendstrup, med en tone og en nerve i spillet som går utenpå enhver forventning.
Opplevelsene føyer seg inn i andre, store og små musikalske begivenheter. Og foreløpig er løpet knapt halvgått, med store navn som Kim Kashkashian, L'Archibudelli og Borodin-kvartetten i vente.
· · Men det er koblingen av musikken og stedet som gir festivalen form, og transformerer begivenhetene fra å være noe du bare husker, til å bli en ordentlig historie, slik det heter med sedvanlig innsikt i Ole Brumm.
Og den folder seg ut på festivalens foretrukne arenaer, i spennet fra kirkemurene i byparken, innerst i Vågen, der domkirkens vestfasade hver kveld fanger inn kveldshimmelens røde og oransje, og til klostermurene på Utstein, selve terskelen til storhavet, der irrgrønne bakkekammer gir ly for været. Eller demper det blendende hvite lyset fra augustsol og skimrende havspeil, som i år.
Her får kammermusikken fortida til å svinge med, gjør historie til samtidshistorie idet den vever våre egne, nye erfaringer inn i veven.
· · Akkurat da er det tid for å bryte opp, begi seg til nye arenaer, til Oslo, der kammermusikken også spiller opp - med andre historier.

© Dagbladet