Av 167 selskaper på Oslo Børs, er 167 ledet av menn. Er kvinner for lite sultne på makt og millioner, eller har vi alle gått trøtt av likestillingspreiket?

`Bill. mrk.: Dominans`

De var overalt i en periode, rødstrømpene: i partier og foreninger, i fagbevegelse og statlige etater, og til og med som konsulenter i næringslivet. Men etter 80-tallet har de trukket seg tilbake, eller, iført korte skjørt med matchende bluse, latt seg sluke av tidsånden. Får vi ingen dominante direktriser i norsk økonomi?

Av ØYVIND TØNNESSON
Norge må være et godt land for damer, sa en ung fransk kvinne til meg en gang. Vi hadde spist kald norsk formiddagsmat med melk og kaffe. Hennes mor hadde alltid måttet lage minst to varme måltider om dagen ved siden av deltidsjobb, hus- og barnestell. Kontinental livsstil var ikke noe godt utgangspunkt for kvinnefrigjøring.
· · Sammenliknet med andre land har Norge kommet langt i retning av likestilling. Andelen kvinner som tar høyere utdanning er omtrent den samme som for mennene, kvinners yrkesaktivitet er høy, og forskjellene på menns og kvinners lønn er små i de fleste yrkeskategorier. Når unge menn så også i høyere grad vil ta seg av barna sine, blir mangelen på likestilling i hjemmene ikke så skrikende som før.
· · Likestillingen er langt på vei blitt kjempet fram av kvinnene selv, men den offentlige politikk - drevet fram bl.a. av Gro Harlem Brundtland - har vært et viktig bidrag. Uten utbygging av utdanningsinstitusjoner, barnehager og eldreomsorg, og uten bedrede permisjonsordninger for småbarnsforeldre, ville kvinners vei inn i arbeidsliv og politikk vært mye tyngre.
· · 60-, 70- og 80-tallets kvinnefrigjøring skjedde skritt for skritt, men noen pekte også ut klare mål for prosessen. Jentene skulle inn i mannsyrker: vi husker avisoppslagene om de første kvinnelige kranførerne, og om jenter som sveiset stål i industrien. Det skulle bli minst 40 prosent kvinner blant norske folkevalgte, og damer skulle skoleres for lederoppgaver i offentlig forvaltning - og i næringslivet.
· · Likestilling var ett av temaene i seriene av kurs og seminarer som ble holdt for ledere og ansatte både i privat og offentlig sektor midt under jappetida. «Bøllekursene» som ble holdt for unge jenter på den politiske venstresida, fikk sine paralleller i egne lederutviklingsprogrammer for kvinner. Men hvor ble de av etterpå, de feminine bøllene?
· · På 90-tallet tar unge kvinner den formelle likestillingen for gitt. Andelen jenter som søker seg til mannsyrker er synkende, og ropene om frihet til å få være mødre med tid til barna er mer høylytte enn ropene om makt. Og selv om setningen «kvinner oppfordres til å søke» går igjen i annonsene for ledige lederjobber, så forblir andelen kvinner i slike jobber lav. Har idealene falt i kurs i Norge, likestillingslovens land?
· · I brede miljøer innenfor næringsliv, forskning og offentlig forvaltning skjedde det et skifte i tenkning ved overgangen fra 80- til 90-tallet. Den nye tidsånden krevde «helhetlige strategier», og forkastet «særinteressenes» sektortenkning. I politikken ble Gro Harlem Brundtland tidsåndens fremste representant, i forskningen så vi den ved etableringen av Norges forskningsråd, og i næringslivet ved dannelsen av NHO.
· · Mens gamle Norsk Arbeidsgiverforening hadde en egen satsing på likestilling, ble temaet i NHO integrert i et større hele. Dermed forsvant den politiske kraften i satsingen. Men forklarer det at store bedrifter mangler kvinnelige toppledere, og at gamle rødstrømper ikke blir høytlønte direktører i nye statlige aksjeselskaper? Neppe.
· · Jeg vil ikke etterlyse kvinnelige toppledere for å få «kvinnelig omsorg» fra bordenden i direksjonsrommene - lukten av hjemmebakt brød forsvinner fort slike steder. Men av de 167 mennene som leder de største bedriftene burde vel noen ha tapt i konkurranse med klarttenkende, dominante kvinner? Spørsmålene må stilles direkte til alle dyktige og kunnskapsrike kvinner i næringsliv og forvaltning: Søker dere ikke toppjobbene? Frister ikke millioninntekter? Frykter dere synlige økonomiske maktposisjoner, eller må dere først ha løfter om tjenestepiker i hjemmet - slik toppene i mindre likestilte samfunn har?