Mystikk og forsakelse

Av HARRIET EIDE
Hemmelighetsfullt, ubegripelig og merkelig skremmende. Man er ikke alene om å oppfatte et nonneliv slik. I den grad man har betraktet et kall i kloster som et liv.
Legge seg kl. 20.OO eller før. Vekking i cellen til dagens første fellesbønn kl. 01.00. Stillhet og kontemplasjon, i et liv der du tar avskjed med alt verdslig, til og med ditt navn. Et liv der én kommodeskuff gir mer enn nok plass til det materielle.
Derfor er det med pirret nysgjerrighet man begir seg inn i boksidene i «Bak klosterets port» (Solum), skrevet av dr. philos. Knut Aukrust og dr. theol. og priorinne ved Katarinahjemmet i Oslo, Else-Britt Nilsen. Den første bok med bredt innsyn i kvinnelig ordensliv i Norge i moderne tid. Gjennom samtaler med nonner i Norge, født mellom 1898 og 1947, lærer vi de forskjelligste kvinner å kjenne, deres beveggrunn og bakgrunn for et liv i forsakelse.
· ·Så mystisk har dette livet fortonet seg at vi knapt har sett på nonnene som vanlig dødelige. Har de noengang vært rampete, lekende unger, ungpiker med lengsler og forelskelser? De hvite ansiktene, omgitt av hetter og stramme bånd, og kroppene gjemt i flagrende hvite eller sorte kapper, har på et vis frabedt seg slike spørsmål.
Vi var mange som med et gisp ble nødt til å revidere disse tankene da både fjernsyn og aviser for en tid tilbake presenterte journalist Hanne Berentzen som novise i et av verdens strengeste og mest lukkede klostre. Fra hastige deadline og år i støy og ord, forlot hun oss til et liv i stillhet og sølibat.
· · «Bak klosterets port», som med hell kunne vært strammere redigert og presentert mindre grå, fortjener mange lesere, fordi den setter fortidas nonneliv i nytt perspektiv. Var noen av dem tidlige kvinnesakskvinner som valgte et liv der de slapp å underordne seg en ektemann? Valgte de klosteret fordi de fleste andre porter var stengt for kvinner? Var det bare der de kunne få utdannelse og tilgang til et yrke? For vi skal ikke glemme at klosterliv ikke bare er bønn, men hardt og ofte sosialt arbeid.
I dag er rekruttering til klostrene i Vesten i tilbakegang, nettopp kanskje fordi kvinnerollen er forandret og mange dører åpnet.
De som fikk kallet fra Gud kjempet ikke den største kampen i sitt eget indre. Familienes motstand var vanskeligere. Mødrene gråt, fedrene raste, selv i katolske familier. Et klosterliv betydde å bli bortgjemt og visne ulykkelig hen. Boka forteller en annen historie.

© Dagbladet