Regjeringen Persson forbereder seg på en het politisk høst. Forholdet til EU og den rekordhøye arbeidsløsheten er blant de vanskeligste sakene.

`Sommeren med Göran`

Det går mot en het politisk høst i Sverige. De store sakene står i kø fra budsjettet blir lagt fram den 20. september til Riksdagen tar juleferie tre måneder seinere: Tilslutning til valutaunionen ØMU, ny energipolitikk og nyorienteringen på det utenrikspolitiske området.

Av PER VASSBOTN
Sist uke begynte Göran Persson og hans regjering sine forberedelser på Harpsund, statsministerens offisielle landsted 100 km vest for Stockholm. Budsjettforslaget for 1997 sto øverst på dagsordenen i en situasjon med strenge EU-krav om bedre budsjettbalanse og rekordhøy arbeidsløshet. En komplisert innenrikspolitisk situasjon for den sosialdemokratiske mindretallsregjeringen ble også drøftet.
· · Her har Persson-regjeringens bevisste valg av Centerpartiet som samarbeidspartner gitt resultater. Budsjettforliket fra i fjor fastla de økonomiske rammene på en måte som virket stabiliserende, og beroliget markedsaktører som mer enn noe frykter politisk usikkerhet. Prognosene for økonomisk vekst er nylig justert opp fra 0,5 til 1,5 prosent. Inflasjonen befinner seg på et utrolig lavt nivå, 0,8 prosent. Men fortsatt er underskuddet på statsbudsjettet for stort og den offentlige gjelden altfor høy. Det verste er at den totale arbeidsledigheten ser ut til å ha bitt seg fast et sted mellom 12 og 13 prosent. Foreløpig er det langt igjen til Sverige kvalifiserer for medlemskap i ØMU, selv om utviklingen har gått i riktig retning under Persson.
· · Nå ønsker Göran Persson å føre samarbeidet med Centerpartiet videre, men fortsatt med mulighet for Centerpartiets leder Olof Johansson til å foreta kraftige egenmarkeringer. Som langsiktig strategi er et slikt løst samboerskap i begge parters interesse: Persson oppnår parlamentarisk flertall for budsjettpolitikken, Johansson kan både være ansvarlig og drive markeringspolitikk. Om en slik linje vil vare ved helt til riksdagsvalget om to år, gjenstår å se.
· · Alle spekulasjoner om et mulig regjeringssamarbeid mellom de to partiene avvises av begge som uaktuelt. Selv om det er mulig for sosialdemokratene og Centerpartiet å samles om hovedtallene i et budsjett, er det verre å føre en samlet politikk på andre områder. De to partiene står nokså steilt mot hverandre i synet på avviklingen av atomkraften og den nye energipolitikken som skal komme i stedet. Mens Olaf Johansson og hans parti sier tvert nei til svensk deltakelse i ØMU, har Göran Persson inntil det siste sagt at det er en økonomisk nødvendighet. Det vakte derfor stor oppmerksomhet da Persson i et TV-intervju i sommer sa at han var betenkt over de politiske konsekvensene av et medlemskap i ØMU, med de overnasjonale bindinger det vil føre med seg.
· · Perssons uttalelse kan dels oppfattes som en konsesjon til de EU- og ØMU-kritiske i eget parti og i LO, dels som et uttrykk for de store ambisjonene statsministeren har for Sveriges nye utenrikspolitiske rolle. Göran Perssons ulike markeringer i EU viser at han ligger nærmere Frankrike enn Tyskland og Storbritannia i trekantspillet om makt og dominans i Europa.
· · Samtidig har han sterkere og klarere enn noen tidligere svensk statsminister markert sin vilje til å spille en stormaktsrolle sammen med USA om sikkerheten i Østersjø-regionen. Til høsten vil vi oppleve en svensk offensiv for en fast plass i FNs sikkerhetsråd. Kampanjen innledes med statsminister Perssons tale ved åpningen av FNs generalforsamling den 26. september. Da skal vi alle få høre hvilken stormakt vi har med å gjøre.
· · Når regjeringens budsjettforslag presenteres om en måned, vil vi få de første indikasjonene på Sveriges videre kurs. Skal ØMU-kriteriene oppfylles i løpet av 1997, slik EUs toppmøte har bestemt, må det gjenspeiles i budsjettforslaget. Det kan bare bety enorme kutt i offentlige utgifter, noe verken LO eller Centerpartiet kan godta i en situasjon med 12 prosents ledighet. Neste høst skal sosialdemokratenes kongress fatte sin beslutning om ØMU. Da kan det bli et nei, for prisen for et ja kan bli altfor høy.