Kommisjoner og supperåd

Av MARKUS MARKUSSON
Denne eller neste uke oppnevnes visstnok endelig den såkalte ytringsfrihetskommisjonen. Da får vi også nærmere kjennskap til dens mandat, men meningen er at den særlig skal se på Grunnlovens paragraf 100 i lys av all den lovgivning og rettspraksis som har undergravd den og langt på vei gjort den tannløs.
Det er all mulig grunn til å ønske kommisjonen velkommen og lykke til med dette viktige arbeidet, men hvor godt dette arbeidet blir, er i høyeste grad avhengig av kommisjonens sammensetning. Det er en fare for at den kan bli et prinsippløst supperåd som kommer med anbefalinger sterkt farget av forbigående politiske, moralske og populistiske stemninger.
· · Det later til at kommisjonens formann blir professor Francis Sejersted. Hvis det er riktig, er det beroligende. Han har kunnskaper og nært kjennskap til de relevante problemstillinger, har vist evne til radikal og prinsipiell tenkning og bør ha tillit i de fleste kretser. Men hvem skal han få med seg?
Det sies at kommisjonen skal ha 14-16 medlemmer og at de skal komme fra det juridiske miljø, fra mediene og medieforskningen, at forfatterne skal være representert, politikerne og kanskje til og med store organisasjoner som LO. Slik kan kommisjonen lett få overvekt av folk fra den hverdagslige og nærsynte interessekampen, og det kan være uheldig.
· · Det finnes folk av liknende kaliber som Sejersted blant jurister og pressefolk, forfattere og politikere, men det finnes også mange med svært tvilsomme holdninger til ytringsfrihetsbegrepet. Det kan være forfattere med en politisk fortid som reduserer deres troverdighet, det kan være politikere som står midt oppe i dagens debatt med standpunkter som viser at de ikke aner hva dette egentlig handler om, det kan være jurister som aktivt har medvirket til å skape det juridiske morass som kommisjonen skal rydde opp i, og det kan selvfølgelig være medieforskere som er like lite troverdige.
· · Dermed kan resultatet bli avhengig av hvordan arbeidet i kommisjonen ledes og legges opp. Kommisjonen er i alle fall i den heldige situasjon at den har en god del verdifullt materiale å begynne arbeidet med. Presse- og juristorganisasjonene, mediedepartementet og andre har allerede gjort mange av de utredninger kommisjonen trenger. Det betyr ikke at vi bør forvente et raskt resultat. Kommisjonen bør gi seg tid og se mot vide horisonter.

© Dagbladet