Skyte kanoner med spurv?

Av TERJE MOSNES
- Drosjen deres venter, herr Grieg, og kunne De være så elskverdig å ta med Dem denne Falkberget siden De så allikevel er i ferd med å forlate oss ... takk, vi trenger stolene, vet De ... men herr Hoel, da! Er De her ennå? Husj, så! ... ut med Dem, det regner ikke så meget ... å dæven, der kommer allerede de nye ... hjertelig velkommen til oss, fru Wassmo, og til Dem herr Solstad, og er det kanskje en fetter fra landet De har med Dem? Ikke det? Fløgstad? La meg se på listen ... Mykle, Hauge, Bjørneboe ... ah, der står De jo. Fløgstad. Velkommen De òg, herr Fløgstad, måtte herskapet trives her på parnasset, kanskje endog hensettes i fyr og flamme ... hehehe, De tok den, ikke sant, vi holder en lystig tone her oppe, skal det forresten være noe å drikke med det samme ...
· · Geir Mork og Gyldendal har luftet på parnasset og revidert «Norges nasjonallitteratur» i utvalg ved Francis Bull fra 1968. Når de 30 bindene - og ingen forfatter får lov til å legge beslag på mer enn ett - fra september av inntar nye bokhyller, er noen forfatternavn skiftet ut. Borte er Sigurd Hoel, Johan Falkberget, Peter Egge, Johannes Thrap-Meyer, Nordahl Grieg, Johan Bojer, Gabriel Scott, Olav Aukrust, Inge Krokann, Sigurd Christiansen - mens andre er kommet til: Agnar Mykle, Jens Bjørneboe, Olaf Bull, Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge, Kjartan Fløgstad, Dag Solstad, Herbjørg Wassmo. Dermed ligger debatten snublende nær: Er det de «riktige» som er kåret?
· · Vi skal ikke se bort fra underholdningsverdien i en diskusjon om hvorvidt Torborg Nedreaas er bedre enn Herbjørg Wassmo. På den annen side er det fristende å se bort fra hele debatten, fordi slike «Er X bedre enn Y?»-debatter har en tendens til å ende uavgjort etter altfor mange ekstraomganger og avsluttende straffesparkkonkurranse. Hva er forresten «Norges nasjonallitteratur»?
· · Et møbel. Et litterært møbel til kr 1980, og et kulturindustrielt partsinnlegg i en umulig debatt. Å opphøye denne «Best of ...»-samlingen til en slags halvoffisiell norsk litterær kanon, slik enkelte synes å ynde, er relativt meningsløst.
Et eksempel: I sin katalog spør Gyldendal: «Hvilke er de beste og de viktigste skjønnlitterære bøkene skrevet på norsk?», og argumenterer for sitt svar med de 30 bindene, altså de 30 beste bøkene. Det forutsetter at Kjartan Fløgstads nest beste bok er dårligere enn alle de 29 andre på lista, at hele Jens Bjørneboes produksjon minus «Frihetens øyeblikk» er dårligere enn «Dinas bok».
· · Vi bør nok ta «Norges nasjonallitteratur» for hva det er: Et utvalg gode norske romaner til lav pris. Verken mer eller mindre.

© Dagbladet