Jordans kong Hussein er i hardt vær etter de siste dagers brødoppstander. Men frustrasjonen i landet dreier seg om langt mer enn brød.

`Konge for sitt brød`

AMMAN (Dagbladet): - Dyrk mer korn, så vi slipper å importere så mye, oppfordrer kong Hussein sitt jordanske folk. På den måten håper han å slippe unna framtidige brødoppstander.

Av JAN-ERIK SMILDEN
Det oversubsidierte jordanske samfunnet har fått beskjed av Det internasjonale pengefondet om å stramme inn på statens utgifter. Da kong Hussein prøvde å fjerne subsidiene på korn i 1989, ble det også brødoppstand. Da ga han etter for folkets krav ved å senke brødprisene igjen. Denne gang angrer han på det og gjør det klart at subsidiene burde vært fjernet for flere år siden.
Deler av det jordanske parlamentet som er midlertidig oppløst etter urolighetene siste uke, har sin oppskrift for å få statens utgifter ned. Opposisjonen ønsker kamp mot statlig korrupsjon, redusering av regjeringens utgifter og færre statlige overføringer til statsminister og konge. Ikke minst den muslimske opposisjonen er imot at Jordans fattige bærer de største byrdene ved økonomiske innstramminger.
· · Det som skjer i disse dager, er en konsekvens av flere års økonomiske tilbakeslag for Jordan. Det begynte i 1990 da kong Husseins allierte og økonomiske samarbeidspartner Saddam Hussein invaderte Kuwait. Med internasjonal økonomisk boikott av Irak opphørte Jordans viktige rolle som transittland. Ved at kong Hussein ikke ville gå med i den USA-ledede alliansen mot Irak, ble han straffet på pungen både av Vesten og de rike oljestatene i Golfen. Og på toppen av det hele måtte Jordan ta seg av over 200 000 palestinere som ble kastet ut av Kuwait.
· · Fredsavtalen med Israel for to år siden skulle rette opp de økonomiske vanskelighetene, trodde kong Hussein. Som takk for hjelpen fikk han ettergitt gjeld til USA, men amerikanerne er ikke så rause med pengegavene til Jordan som de er til Israel og Egypt. Hittil har heller ikke det nye samkvemmet med Israel ført til merkbare økonomiske fordeler for Jordan.
- Så lenge ikke jordanerne ser noe til fredsdividenden, støtter de heller ikke fredsprosessen i særlig grad, framhever en vestlig diplomat.
· · I utgangspunktet var ikke fredsavtalen med Israel så veldig populær i Jordan, et land der over 60 prosent av befolkningen er palestinere. Med Benjamin Netanyahu i den israelske statsministerstolen er det ikke akkurat blitt lettere. Han beskyldes for ikke å forstå araberne og for å være arrogant. Den jordanske opposisjonen har også vanskelig for å svelge kong Husseins nære samarbeid med USA.
· · Med et stadig forverret forhold til Irak har kong Hussein vært nødt til å satse på Vesten. Når han nå har gitt Saddam Hussein skylda for å ha stått bak de siste dagers brødoppstander, er det fordi han åpenbart måtte finne en syndebukk. Mange mener han heller burde skyldt på Iran - ut fra det faktum at urolighetene i forrige uke startet etter den muslimske fredagsbønnen. Men heller ikke det er en relevant forklaring: Jordans fattigfolk trengte ikke hjelp utenfra for å reise seg i desperasjon over økte priser.
· · Det er i det sørlige Jordan den største fattigdommen er, og dette er også arnestedet for mesteparten av den politiske uroen. Foreløpig holder palestinerne i Jordans flyktningleirer seg i ro. Men også de er frustrerte. Mange av dem omfattes ikke av Oslo-avtalen mellom Israel og PLO, og hundretusener har måttet se at verdenssamfunnet har gitt sin økonomiske bistand til Vestbredden og Gaza. I Jordan har til og med FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, mindre å rutte med enn tidligere.
· · Da PLO prøvde å bli en stat i staten i Jordan i 1960 svarte kong Hussein med det som seinere ble kalt «Svart september-massakren». Med den i minne, er palestinerne i jordanske flyktningleirer redde for å gjøre opprør. Men som en palestinsk kvinne her i Amman sier:
- Hvis frustrasjonene blir for store, kommer også palestinerne til å gjøre opprør. Da blir det alvor.
Men foreløpig sitter kong Hussein relativt trygt.