Mccarthyisme med majones

Av HARALD FLOR
Rock og billedkunst har vært forbundet siden den engelske popkunstneren Peter Blake malte sine nå klassiske ikoner av Elvis & co. Derfor er det ingen ny kulturell profil når Oslo Rockfestival i morgen lokker med kultkunstnerne Mike Kelly og Paul McCarthy.
De to Los Angeles-kunstnerne opptrer som frontfigurer for gruppa Extended Organ og som performance-duo med «Sad and Sade Sack». Det Kelly/McCarthy byr på ligger lydmessig i like uvanlige spor som deres skeive linjer i billedkunsten. Noe som har ført dem fra den obskure undergrunn til museenes overlys.
· · Galleri K i Oslo viste en mekanisk skulptur av McCarthy på en utstilling i 94, og samme år var det duket for retrospektiv Mike Kelly i New Yorks prestisjetunge Whitney-museum. Eksempler på deres objekter blir å se som weekendmønstring i Unge Kunstneres Samfund denne helga. Dessuten har man lenge kunnet lade opp til lørdagen med et utvalg av McCarthy-videoer, som Museet for samtidskunst fortsatt presenterer i sommervarmen.
· · Via video viser 51-åringe McCarthy at han ikke lever opp til sitt beryktede etternavn, og hans historiske forgjenger Joseph ville nok ha fordømt denne «mccarthyismen» som et skrekkens eksempel på uamerikansk kulturell virksomhet. Paul McCarthy er vel også et av de navnene som rager høyest på hatlista hos senator Jesse Helms og hans kumpaner, når det gjelder å stoppe offentlige bevilgninger til Det nasjonale kunstfondet i USA.
· · «Hollywood har gitt et sant og sunt bilde av Amerika og amerikanerne,» sa en annen mccarthyist - Richard Nixon - i 1973. Da var maleristudenten Paul allerede i ferd med å utforske og vise de mørke baksidene av det autoritære og patriarkalske familiemønsteret i hjemlandet, ved nettopp å gå ut fra og overspille Hollywoods «sunne» klisjeer. «Body-art» - som fulgte i kjølvannet av franskmannen Yves Kleins «levende pensler» - representerte den gang noe av det mest provoserende på kunstscenen, mens slike effekter nå fungerer som analfiksert egenreklame for det kommende NRK 2.
· · McCarthy ble nok influert av «Wiener-aksjonistene» som utfordret borgerlig prektighet og fortrengte fascisme, men erstattet østerrikernes sakrale ritualer i blod og innvoller med Hamburger-kulturens ketchup og majones. Likevel åpner McCarthys klovneri i «fjernsynskjøkkenet» for mørke mentale bakrom, mens videoen «Maleren» er en overdådig harselas over et kunstliv som konsumerer alt som kommer på menyen.

© Dagbladet