Om jordbær og frostroser

Av TERJE MOSNES
«Siste uke i august.»
Denne solnedgangsrøde melankolien i en enkel setning. Denne såre stemningen av sommer på nåde, svinnende varme og fallende lys. «Siste uke i august» - selv de mest hvislende s-lyder, like til lesping, kan ikke overmuntre resignasjonen i frasens rytme, og nå er den her igjen, denne siste uka i den siste måneden uten knurrende r-er og heslige rop på yttertøy. For oss som elsker sommeren varsler den enda en ni måneders mental nordpolsferd, motvind, motvind, oppoverbakke, oppoverbakke, gi meg swixen, mor! og hysj! - hører du den fjerne duren av lårhalsers gnissing mot kommunale issvuller mens lavtrykk vest av Shetland og polarfronter øst for Eden puster seg opp til den lange mørkefesten her i levelighetens utkant? Hører du den?
· · «Siste uke i august» - i år har den fått en tilleggsdimensjon. For den er også «siste uke uten NRK 2», og kanskje burde dét, heller enn den kommende høst, mane til dypere ettertanke. Tross alt vet vi sånn noenlunde hvilke prøvelser værgudene har reservert for oss; hva Stein Roger Bull og Eva Bratholm har på tapetet, er mer uvisst. Til nå har NRK 2 vært «hype» opp og «hype» i mente, og hvis den overordnede hensikten med støyen har vært å skape blest om den nye kanalen, har det vært vellykket. Kampanjen har hatt sine øyeblikk, det er tross alt hippere å se en NRK-sjef utkledd som et jordbær enn som svogern'n til Jagland eller mannen til Grete Berget.
· · Men «hype» er «hype», og om en uke er de store ords tid over. Da hjelper det ikke kanalgründerne å forkynne hva NRK 2 ønsker å være, håper å bli, sikter seg inn på. Om en uke holder det ikke å ha ambisjoner om å være ung & tung eller å bli 2 om kultur, for om en uke er det bare én ting som teller: NRK 2s innhold og substans. Dét og ingenting annet. På den siste dagen i siste uke i august og alle dager framover ...
· · Og kanskje, kanskje vil dette nye familiemedlemmet, som påstås å være ungt og vitalt, vise seg som et virkelig jordbær i vinternatta. En televisjonær lindring når bare isroser blomstrer og kulda treffer kinnet som en nålepute. Et bidrag til tidas forserte gang, fram mot første uke i mai, den løfterike.
Vi får se. Hvis NRK 2 kan bidra til at den kommende istida går bare litt fortere, lover jeg på min side å ta ethvert forsøk på hysterisk ungdommelighet fra kanalens side med godt humør. I mellomtida: Nyt siste uke i august. For alt hva den er verdt.

© Dagbladet